En virkelig tøffing fra hjemstedet.

Rafael Hagen en mann jeg er for ung til å ha kjent, men har fått fortalt mange historier om ham. Han var en meget fremsynt mann, og oppdaget tidlig at hvis han gav sildemel til kuene så melket de bemerkelsesverdig mye mer. Han ble etterhvert en mann som mange gårdbrukere mente  fusket, men ekstra vann i melka fant  dem ikke i melka på prøver. Han ble renvasket for disse beskyldningene, men noen mente at de kjente lukt av sildemel av melka. En vinter var han så uheldig å få sin skulder ut av ledd, og på den tid var lege langt unna. Han gikk i tre måneder med skuldra ute av ledd før han reiste Dr.Longva på Langevåg sykehus for å få hjelp. Legen satte store øyner da han hørte at Rafael hadde gått med dette så lenge. Da skuldra ble satt på plass var hans eneste kommentar..... dette kjennes jammen bedre, og mange takk for hjelpa Dr. Longva.

Fredag den 13.

En båt fra hjemstedet hadde vært på fiske i Barentshavet, og på vei hjem tok de turen innom Tromsø. Det var helg og karene tok fri, og da benyttet de anledningen til en fortjent fest. De burde ha vist det, for det var fredag den 13. Fiskere har alltid vært forsiktig den dagen, og overtru er ikke så ukjent i dette miljøet. Det ble festet utover kvelden, og på vei ombord møtte de ei tilårskommen dame som tilsynelatende var fra indre Finnmark.  Hun oppfattet raskt hvem de var, og at de var på vei hjem fra fiske. Hun var i dårlig humør, og ville ha fisk av dem. Hun fikk blankt avslag noe som skulle vise seg var en forferdelig feilvurdering for hør bare her: Hun sa at fikk hun ikke fisk så skulle hun "Ganje" dem, men til det bare lo de av henne. Det var da hun kom med noen uforståelige gloser, og til slutt sa: "Dere skal faen i mæ ikke komme dere langt herfra, for uløkka skal ramme dere hardt".
De syns dette var så ubehaglig at de kom seg raskt ombord, og kastet fortøyingene og forlot Tromsø. Da de hadde seilt en stund, og kommet til Rystraumen sør for Tromsø, så fikk de totalhavari på hovedmotoren. Havariet var så alvorlig at motoren måtte skiftes. På den tid alvorlig mye penger, og tapt driftstid. Etter dette ble mannskapet mer forsiktig med hva de sa, og hadde de vist resultatet av krangelen så hadde dama fått rikelig med fisk.......på fredag den 13.

Wrigleys Spearmint en fantastisk ny opplevelse.

Legg til bildetekst

Det måtte være ettersommeren 1957, jeg var 12 år, og hadde hele livet foran meg på søken etter noe nytt i min fantastiske spennende barndom. Livet var ennå preget av knappheten i etterkrigstiden, og de mest vanlige varer var ikke i salg på krambua i en liten bygd som jeg vokste opp i. De eldre guttene hadde allerede kommet i arbeid, hvis ikke de valgte videre skole. Kjell var kommet hjem fra langfart på India med Wil.Wilhelmsen sin S/S"TAIWAN".Vi satt med stor øyne og hørte på de fantastiske historiene om hellige kuer i Bombay (Mumbay) og arabere som vendte seg mot Mekka på en matte over et rustent båtdekk.
Arnvid reiste motsatt vei, for han seilte på "Statene". Dette i en tid da Rock and roll, Hawaiskjorte, Traktorsko og Spearmint var tøft. Arnvid kom hjem og hadde alt dette. Jeg kan huske at det var tivoli i underetasjen og dans i hovedetasjen på Solwang Ungdomshus på Myklebust. Der sto han "tøffingen" i Hawaiskjorte utenfor huset og delte ut Wrigley's Spearmint, og jeg var faktisk en av de heldige som fikk en pakke av han. Jeg tror at jeg hadde den veldig lenge, for dette var noe annet en Toy. Dette var i en tid da det nylig var slutt på rasjoneringskort, og at du ennå måtte søke om å få lov til å kjøpe enten importert eller ny bil. Jeg tenker bare .......tidene har forandret seg til det bedre, men jeg klarer ikke å sette slik pris på små ting som da.