En flaskepost.

Vi var guttunger og på den tid var fjæra en av våre faste lekeplasser. På stedet der jeg vokste opp er det rikelig med strandlinje på sørsiden og østsiden av øya. Denne strandlinjen var til tider det reneste skattekammer, for der fant man de utroligste ting som drev iland med havstrømmene langs norskekysten. Det var den reneste sport å gå denne strandlinja, og ofte hver dag i perioder. Noe som sto høyt på ønskelista var å finne flaskeposter, helst noen som kom langveis fra, og som ofte gav nye betjentskaper. Husker at vi en periode fant plaskeposter som Havforskingsinstitutt kastet i sjøen for å finne ut hvordan overflatestrømmene var i Nordsjøen.
En gang fant jeg og Per Oddvar en flaskepost fra et bryggeri ved  London i England. Den var fint pakket i en flaske som var omstendelig forseglet. De hadde kastet den overbord fra en båt som passerte Hebridene i Nordskottland, og opptegnelsene var punktlig beskrevet. Nøyaktig posisjon, dag, dato, måned og år var påtegnet, med ønske om at finneren gjorde det samme, altså oppgav sted, dato, måned og år for da den ble funnet.
Bryggeriet lovet at finneren skulle få ei sølvskje og 2,5 pund i finnerlønn. Det ble som de hadde lovet, for det kom en liten pakke i retur med en fin sølvskje med en flaske i enden på skjeen med bryggeriets navn inngravert. Pengene kom også som de tidligere hadde lovet, og husker jeg ikke helt feil så var dette ca. 50 norske kroner. De sendte med opplysninger om bedriftens virksomhet, og om hvor mange ansatte og årlig produksjon.
Flasken hadde ligget flere måneder i sjøen så den hadde brukt god tid på overfarten til Norge, men hvor lenge den hadde ligget i fjæra er det heller vanskelig å si noe om. Det var ikke hver dag man fant slike plaskeposter så  dette var morsomt for noen små guttunger å finne det skal være sikkert.