Lønnsoppgjør etter vintersildfisket 1956.........et ritual.

Noen minner fra barndommen huskes ekstra godt, og spesielt  lønnsoppgjørene etter vintersildfisket sitter godt i etter så mange år. Det måtte være pengene som gjorde så stort inntrykk da jeg bare minnes store hauger med penger på stuebordet. Store tusenkronere sammenbuntet og med band rundt, og for en liten gutt som meg så var dette utrolig mye penger. Det var det sikkert for mannskapet også, for lønna på 2,5 måneders arbeid var godt og vel mer enn en årslønn på land. For oss ungene var stua forbudt område da dette oppgjøret ble fordelt, så bare det gjorde dette ekstra spennende for oss barna.
De hadde fisket fra midten av jannuar til slutten av mars vinteren 1956, og fisket hadde vært særdeles godt dette året. Det var fiskebåten vår M/B"Vikstrøm" som lastet 650 hektoliter sild, og et mannskap på 9 mann. Det var skipper, maskinist, kokk og 6 mann på dekk. Dekksmannskapet bodde forut og de tre andre bodde i kahytta akter. Dette året var det spesielt godt vintersildefiske med drivgarn, og de gikk mest som i fraktfart mellom fiskefeltet og leveringsplassen . De var også mye forhindret av dårlig vær og landligge dette året, men likevel ble sluttresultatet meget bra.
På feltet var det viktig å finne hvor silda sto tett, for så å sette garna i det området en mente at resultatet gav best fangst. Ikke alle nettene gav topp fangst, men likevel ble sluttresultatet 6500 hektoliter. Noe man må si var et meget godt resultat på en så liten båt.
Det var selve oppgjøret etter endt fiske, som var det virkelig spennende for oss barna. Jeg kan huske at jeg fulgte far da han fikk oppgjør for levert sild for hele sesongen i Kredittbanken i Ålesund. En bunke med 1000 krone sedler i en stor konvolutt, og husker jeg ikke feil så var det langt over 100000 kroner i den. Denne konvolutten gikk han med fra banken og ned til Rønneberghuken der båten lå fortøyd. Ikke mye snakk om å bli ranet underveis, for det var trolig ikke i tankene hans at det var mulig. Da han var vel hjemme og båten var vasket ned og garna tørket og levert lotteierne så var det tid for det store oppgjør. Far hadde i flere dager holdt på med å samle alle regninger, og alt var gjort klart på forhånd, så nå var det kun kontrollregningen som stod igjen.
Mannskapet ble samlet i stua hjemme, nybarbert, finklærne hadde de tatt på seg og ikke minst det gode smilet. En meget hard sesong var endt, og denne kvelden skulle de få lønna for alt arbeid og slit de hadde hatt disse hektiske månedene.
For hver mann var det regnet ut hva de skulle ha om de hadde garnlott eller ikke. Alle fikk et ark med utregning av deres lott som de skulle underskrive. To mann skulle kontrollere alle bilag og at regneskapet var riktig ved å skrive under på det. Da dette ritualet var ferdig ble pengene fordelt til hver mann rundt bordet i hver sin konvolutt. Denne sildessesongen tjente mannskapet kr.6000,- noe som var svært uvanlig på den tid. Da alle hadde funnet at pengene var utbetalt riktig i. h.t. regnskapet var det satt av tid til kveldens kos. Da ble alt lagt tilside og småglassene ble satt frem. Da ble det tid for de gode minnene, og alt slit var glemt. De var allerede klar for neste tur som var trålfiske på Finnmarkskysten. Det jeg husker best var alle pengene. Noen små glimt fikk jeg og de satte et uforglemmelig inntrykk på en liten guttunge.