Da jeg vokste opp på Myklebust, i den gang Haram kommune, var det en generasjon gamle karer som jeg syns var noen virkelige tøffinger av den gamle sorten. Jeg ønsker å fortelle om disse spesielle personlighetene som ikke finnes lenger. Jeg ble spesielt imponert av Gunnar Brandås, en mann som kjøpte "Pederremma" av dødsboet etter Peder Paulsen Myklebust. Han hadde i hele sitt liv vært litt av en altmuligmann. Han hadde jobbet i gruvene på Svalbard i oppstarten av gruvedriften der, og man kan trygt si at dette var et steinhardt liv, og at erfaringene han fikk der oppe i nord helt sikkert var med på å forme han.
Han var bygdas første amcar- entusiast og eide en Ford lastebil modell 1924 som var i helt perfekt stand. Han drev en tid en revefarm, men jeg tror at gardsbruket var hovedinntekten til familien. Han hadde oppsyn med kirkegården, kapellet og ringte når det var begravelse der. Han var også bygdas slakter, og jeg kan huske ham rolig skjære av et stykke fra slaktet og smakte på det varme råe kjøttet. Jeg grøsset når jeg hørte ham si " ja dette kjøttet er det fin kvalitet på". Helt utenkelig å spise rått kjøtt syntes jeg, men da jeg senere var på Grønland forsto jeg at dette ikke var så uvanlig likevel.
Så var han bygdas elektriker, og jeg kan huske han gjorde mye arbeid på el.anlegget hjemme.
Han var en lidenskapelig piperøker, og pipa var i munnen på han hvor han enn var. En gang veltet han på sykkel med pipa i munnen. Da ble det mer enn han hadde regnet med, for han kløyvde nesen og pipa ble slått inn i halsen på ham med en etterfølgende blødning som måtte behandles på sykehuset. Jo da, han var av dem som hadde flaks så han berget seg som ved et under fra den ulykken, men kombinasjonen piperøking og sykling sluttet han med etter dette uhellet. Han var en god mann å ha i bygda, for han hadde kunnskap om det meste og han var lett å be.
mandag 10. desember 2012
Det året onkel kjøpte "Grudedressen".
Grude i Stavanger var viden kjent for at de sydde dresser som var meget ettertraktet. Onkel var på den tid ungkar og spellemann, men hadde et godt øye til ei jente i bygda. Skulle han kapre henne måtte han jammen legge om ungkarsnykkene han hadde tilvendt seg over lang tid. Noe måtte gjøres det viste han, og det nærmeste han kom en løsning på å bli ny mann var å kjøpe seg en dress. Valget falt på en "Grudedress", en etter den tid makeløs trendy og fin dress. Nye sko måtte det også bli, og de var av fineste sort.
På den tid var han medlem av en ungkarsgjeng, men den ene av gutta i kameratflokken hadde fått fast følge med ei jente fra Midøya. Unkarsgjengen ble etterhvert noe ustabil da flere av dem følte trang til å stifte familie. Da Elias skulle inn på Midøya for å besøke kjæresten, hadde de andre regnet det som selvfølgelig at nå var han også tapt. De planla da ett utdrikkingslag for sin beste kamerat og frafallne, som trolig skulle bli smidd i hymnens lenker. De hadde skrevet en bestilling til "Polet" i Kristiansund på et parti brennevin som man trygt kunne si var rikelig.
Da lørdagen kom fikk de høre at Elias var på veg hjem, og da var det stor undring om hva som var hendt. Jenta hadde funnet en annen og den forsmådde var i en krisesituasjon, så nå kom brennevinet de hadde kjøpt inn komme godt med.
De ble enige om å stille i dress alle sammen, for her skulle det feires at en frafallen var tilbake og alt som sto i deres makt skulle forhindre at den ulykkelige skulle få anledning til å sørge.
Det ble etter den tid regnet som en av de mest fuktigste fester som hadde funnet sted i bygda til da, og det passet svært dårlig til det fine klesvalget de hadde på den kvelden. Det ble en heidundrende fest der "Grudedressen`s kvalitet ble satt på en meget hard prøve. Det fortelles at utpå natta hadde karene vaklet over en eng som nylig var spredd med "Møkk". Det skulle gå ennå noen år før denne unkarsgjengen gikk i oppløsning fordi det i disse tilfellene måtte det bli kvinnene som tok det første initiativet. Den forsmådde mistet jenta fra Midøya, men fant kjærligheten sammen med nabojenta. Onkel med "Grudedressen" fikk sin kjære Ellen, men en av dem valgte likevel å forbli unkar hele livet..... han klarte ikke omstillingen kan man si.
På den tid var han medlem av en ungkarsgjeng, men den ene av gutta i kameratflokken hadde fått fast følge med ei jente fra Midøya. Unkarsgjengen ble etterhvert noe ustabil da flere av dem følte trang til å stifte familie. Da Elias skulle inn på Midøya for å besøke kjæresten, hadde de andre regnet det som selvfølgelig at nå var han også tapt. De planla da ett utdrikkingslag for sin beste kamerat og frafallne, som trolig skulle bli smidd i hymnens lenker. De hadde skrevet en bestilling til "Polet" i Kristiansund på et parti brennevin som man trygt kunne si var rikelig.
Da lørdagen kom fikk de høre at Elias var på veg hjem, og da var det stor undring om hva som var hendt. Jenta hadde funnet en annen og den forsmådde var i en krisesituasjon, så nå kom brennevinet de hadde kjøpt inn komme godt med.
De ble enige om å stille i dress alle sammen, for her skulle det feires at en frafallen var tilbake og alt som sto i deres makt skulle forhindre at den ulykkelige skulle få anledning til å sørge.
Det ble etter den tid regnet som en av de mest fuktigste fester som hadde funnet sted i bygda til da, og det passet svært dårlig til det fine klesvalget de hadde på den kvelden. Det ble en heidundrende fest der "Grudedressen`s kvalitet ble satt på en meget hard prøve. Det fortelles at utpå natta hadde karene vaklet over en eng som nylig var spredd med "Møkk". Det skulle gå ennå noen år før denne unkarsgjengen gikk i oppløsning fordi det i disse tilfellene måtte det bli kvinnene som tok det første initiativet. Den forsmådde mistet jenta fra Midøya, men fant kjærligheten sammen med nabojenta. Onkel med "Grudedressen" fikk sin kjære Ellen, men en av dem valgte likevel å forbli unkar hele livet..... han klarte ikke omstillingen kan man si.
Da jeg kjørte opp til bilsertifikat.
I min ungdom var jeg fisker, og få tid til å kjøre opp til bilsertifikat var så godt som umulig slik min arbeidstid var ordnet. Høsten 1965 ble jeg innkalt til førstegangstjeneste i Hæren, oppmøtet var på Steinkjær. Dette passet meg godt, men jeg vanntrivdes så mye at jeg etter 10 dager gikk til øverste befal og klaget min nød. Hva ønsker du å gjøre i forsvaret spurte han, og jeg svarte at jeg godt kunne tenke meg Hærens Sanitet. Han sa at de hadde en ledig plass på Lahaugmoen millitærleir på Gjelleråsen ved Oslo og da jeg kunne reise tidlig neste morgen med toget til Lillestrøm. Jeg leverte samme dag det meste av utstyret,våpen,klær og beholdt kun det mest nødvendigste slik som permuniform og pakksekk med nødvendig utstyr.
Dagen etter meldte jeg meg for vakta i Lahaugmoen Leir, og ble plassert på et rom sammen med 4 trøndere og en Tromsværing.... trivelige karer alle sammen fikk jeg erfare. Rekruttskolen var et sanitetskurs på 3 måneder, og dette likte jeg svært godt. Da vi skulle overføres til Brigaden i Nord Norge hadde vi en samling i kinosalen der de som vart kvalifisert til Sersjantkurs i Saniteten ble presentert. Blant de som ble kvalifisert var jeg, og det skulle vise seg å bli det beste som hadde hendt meg i min "millitære karriere". Kurset varte i 6 måneder med tjeneste på sykehusene i Oslo. Jeg ble utplassert på Aker Sykehus og syns den tida var ekstra interesant.. Dette var en meningsfylt tjeneste syns jeg, og trivdes utmerket. Alle som fullførte Sersjantkurset skulle få gratis bilsertifikat ble det lovet. Dette var anledningen, og sjåførlæreren kom til faste tider å hentet meg, og vi kjørte to timer pr. tur. Etterhvert hadde jeg kjørt så mange timer at jeg kunne kjøre opp, men først måtte vi igjennom en teoretisk prøve med ca. 50 spørsmål og svar. Jeg kjørte opp i Lillestrøm sammen med en soldat fra Åndalsnes. Jeg kjørte først og var særdeles spendt på resultatet etter endt kjøring. Jeg kan ennå huske spenningen da vi satt inne på kontoret. To usikre 20 åringer og en ekstra høytidlig sensor som sier at du greidde dessverre ikke kjøreprøven, og jeg trodde at han snakket til meg. Stor var min glede da han snur seg direkte til meg og sier at du greidde prøven med en feil.To uker senere kom min kjørepartner bort til meg og dunket meg på ryggen og sa "nå har jeg også bilsertifikat" og det uten å ha betalt ei krone for det. Mye bilkjøring ble det etterhvert, men det var etter endt tjeneste, Jeg avsluttet tjenesten som Kompaniets Sanitetsbefal i Åsegarden Leir i Harstad.......... med bilsertifikat ;-)
Dagen etter meldte jeg meg for vakta i Lahaugmoen Leir, og ble plassert på et rom sammen med 4 trøndere og en Tromsværing.... trivelige karer alle sammen fikk jeg erfare. Rekruttskolen var et sanitetskurs på 3 måneder, og dette likte jeg svært godt. Da vi skulle overføres til Brigaden i Nord Norge hadde vi en samling i kinosalen der de som vart kvalifisert til Sersjantkurs i Saniteten ble presentert. Blant de som ble kvalifisert var jeg, og det skulle vise seg å bli det beste som hadde hendt meg i min "millitære karriere". Kurset varte i 6 måneder med tjeneste på sykehusene i Oslo. Jeg ble utplassert på Aker Sykehus og syns den tida var ekstra interesant.. Dette var en meningsfylt tjeneste syns jeg, og trivdes utmerket. Alle som fullførte Sersjantkurset skulle få gratis bilsertifikat ble det lovet. Dette var anledningen, og sjåførlæreren kom til faste tider å hentet meg, og vi kjørte to timer pr. tur. Etterhvert hadde jeg kjørt så mange timer at jeg kunne kjøre opp, men først måtte vi igjennom en teoretisk prøve med ca. 50 spørsmål og svar. Jeg kjørte opp i Lillestrøm sammen med en soldat fra Åndalsnes. Jeg kjørte først og var særdeles spendt på resultatet etter endt kjøring. Jeg kan ennå huske spenningen da vi satt inne på kontoret. To usikre 20 åringer og en ekstra høytidlig sensor som sier at du greidde dessverre ikke kjøreprøven, og jeg trodde at han snakket til meg. Stor var min glede da han snur seg direkte til meg og sier at du greidde prøven med en feil.To uker senere kom min kjørepartner bort til meg og dunket meg på ryggen og sa "nå har jeg også bilsertifikat" og det uten å ha betalt ei krone for det. Mye bilkjøring ble det etterhvert, men det var etter endt tjeneste, Jeg avsluttet tjenesten som Kompaniets Sanitetsbefal i Åsegarden Leir i Harstad.......... med bilsertifikat ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)