"KorsaKarl"

Noen mennesker huskes bedre en andre, og "KorsaKarl" husker jeg spesielt fordi han påtok seg ansvar med å ha justis på oss ungene. Han tok arbeidet meget alvorlig og punktlig, for  det var noen område som var spesielt viktige for ham å passe på, og forhindre at vi  barna ikke lekte. På Myklebust var det i gammel tid et meieri, men på 1950 tallet så sto bare murene igjen etter det bygget. Meierimurene var en yndet plass for oss ungene å leke, men dette stedet ble passet med stor punktlighet av han "KorsaKarl". Da ble det ekstra spennende å ta turen innom Meierimurene, for det gikk ikke lang tid før vakta kom settende. Du verden så morsomt det var med en sint gammel mann som ikke lenger var noen hurtigløper. Vi følte oss rimelig sikre på å ikke falle i hans klør fordi han benyttet to staver. Vi ungene var da i 8-10 årsalderen, og jeg kan bare si at vi bidro sterkt til at han fikk en meget travel alderdom. Husket ham som en sint gammel mann som hadde mistet smilet på sine eldre dager. Jeg er overbevist om at den mannen fikk så rikelig med trim ved å holde styr på oss guttungene at det forlenget livet hans med mange år. Typisk for ham var da han gammel og mett av dager ble bedt i et bryllaup der det var rikelig med sterkt maltøl som var oppspritet. Han benket seg som førstemann for å prøvesmake dette krutsterke ølet, og etter det  4 de glasset  så utbrøt han: "Ka i pokker skal ej med stav",  så kastet han dem, og gikk noe ustødig videre. "KorsaKarl" var en av de  siste i sin generasjon  mennesker som ikke finnes lengre her på denne jorden.