Jeg ble inngående undersøkt av en dansk lege ombord, og så fikk jeg bokstavelig talt papir på å få gå iland i Godthåb(Nuuk), som er hovedstaden på Grønland. I denne byen bodde det da ca. 13-14000 mennesker, og et utall drosjer og svært mye hunder. Det gikk buss fra havna og opp i byen, men drosjene var heller ikke vanskelig å be.
Da vi la til kai var det ikke lenge før det var fullt av folk ombord, og på tråldekket tok gamlekarene fisk som lå i nettet i trålen og den fisken tok de med iland og solgte den.
Det var lenge siden vi hadde hatt fast grunn under føttene så vi tok drosje til forretningsområdet, og første besøk var KGH(Kongelig Grønlandsk Handel).En forretning til forveksling lik de norske, men en hel vegg full av alkoholholdige varer. I Norge var det på den tid ikke annet å få kjøpe enn vørterøl i slike forretninger så anledningen bød seg må vite.Nå var det slik at vi var godt vant ombord i båten, for der fikk vi kjøpe rikelig med varer på utførsel billig.
Utpå kvelden gikk vi på en bar/danselokale, og ute i gangen stod en liten gammel eskimo. Han solgte skulpturer i stein som han hadde laget, og av ham kjøpte jeg denne figuren som forstiller en sjaman. Etter at vi hadde utforsket byen, og besøkt noen andre resturanter havnet vi på Kristinemuut. Et lokale som var vel kjent ombord, og som ikke var likt de forhold vi hadde hjemme. Utpå kvelden så returnerte vi , og ombord hadde det kommet et utall med folk for å besøke oss. Båten var bokstavelig talt full av kvinner og menn i alle aldre, men unge damer var i flertall og noen med små barn. Noen kom ombord for å selge noe, noen kom for å få noe, noen kom for å hente kona og noen kom for å få seg en norsk partner. Rene markedet, for noen hadde med perlebroderi som de solgte, og noen hadde Imjak en type alkohol. De sa klart fra om at de ikke var eskimoer men grønlendere,og hvorfor det var så viktig forstår jeg ennå ikke. De snakket dansk alle sammen, men seg imellom snakket de inuittspråket. Det hørtes mer fremmedartet en samisk, eller finsk for den del.
Eskimoene har ifra tidligere tider laget fint tilskjærte beinfigurer, men hvor utbredt det var å lage steinfigurer det vet jeg ikke så mye om. Likevel denne figuren er et fint minne fra da jeg var på Grønland en gang for ja 100 år siden, det føler jeg ialle fall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar