Min første dataerfaring.

Denne Apple Macintosh var min første datamaskin.

Jeg hadde i lang tid hørt om disse fantastiske datamaskinene, som man kunne trylle de utroligste opplysninger utav. Min naive oppfatning av denne hadde sin rot i romferdene på 60 tallet. Utregninger av sfæriske baner rundt jorda, og endatil beregninger som gjorde det mulig å fly til månen og tilbake. Jeg merket meg tidlig at min arbeidsplass MRF hadde benyttet data til regneskap og lønnsarbeid på slutten av 60 tallet, og at det fungerte utmerket.
Jeg selv fikk min første personlige erfaring med data da jeg gikk på Ålesund Maritime Skole. Rektor orienterte om at de hadde anskaffet nye dataskjermer og tastatur til skolens datamaskin. Vi skulle ha en kort innføring i programering av diverse navigasjonsformler så som storsirkelseilas og beregning av solobservasjon utenfor meridianen.
Vi fikk først noen timer teoretisk undervisning, og så bar det avsted til datarommet. Der sto tre fire nye dataskjermer med tastatur, og i et rom ved siden av dette sto selve datamaskinen eller skal vi kalle det monsteret. Maskinen kunne minne om en stor dreiebenk, og alle beregninger som ble programert ble lagret på hullkort.
Jo da, vi fikk alle lære å programere storsirkelen fra Stadt til Kap Farvel på Grønland og fra Pentland til Saint John Canada. Hullkortet ble rullet sammen og lagret i en liten rund blikkboks. Skulle man seile storsirkel så måtte man først gi datamaskina opplysningene ved å kjøre programmet(hullkortstrimlen) igjennom maskina før regnestykket kunne utføres. Som man forstår så var det latterlig tungvint i forhold til dagens maskiner, men det var nærmest revolusjonerende i forhold til å utføre samme arbeid med datidens navigasjonstabeller.
Denne datamaskinen var et monstrum, men vi var godt fornøyd med den da og lærte så mye at vi forstod at dette var fremtidens navigasjonshjelpemiddel.

Jeg fikk noe senere selv datamaskin, og min første var en Apple Macintosh med skjerm og harddisk i ett. En makeløs liten maskin som ble avløst av en Macintosh Performa 475, og den var i seg selv en liten revolusjon som viste IBM hvordan 90 tallets maskiner skulle organiseres. Den har jeg ennå, og den fungerer fortsatt som et skudd. Jeg  er fortsatt like forundret over hvor fremsynt disse konstruktørene til Apple var. Jeg har vært innom Norsk Veritas sin kjempestore maskin, men ingen har vært så imponerende som "dreiebenken" på Ålesund Maritime Skole.