Min første klokke.

På den tid da jeg begynte i arbeid så var det stas å ha sitt eget armbandsur, og Omega var sveitsisk kvalitet og det ønsket jeg  å kjøpe. En slik klokke ville jeg kjøpe når jeg hadde egne penger, for da jeg ble konfirmert så lå det ikke  noe slikt vidunder på gavebordet. Vi var fire søsken og det meste vi fikk var på deling inntil jeg selv kunne tjene penger til det jeg måtte ønske å kjøpe.
Jeg hadde vært på min første tur til Barentshavet på trålfiske, og hadde på de 4 månedene tjent rimelig bra syns jeg selv.
På vei hjem så var vi innom Kristiansund, og der kjøpte jeg min første klokke av egne tjente penger. Det var ei Omega, som kostet mye på den tid, og for en skårunge som jeg så var det ikke ubetydelig innhugg i lommeboka.
Denne klokka fulgte meg i tykt og tynt i endel år, men alt har sin ende.
På Grønland 10 år senere  hadde jeg fortsatt klokka på handa, og den var god som ny. Uhellet gjorde at mens vi holdt på å legge ut trålen så huket klokka i trålnettet og fulgte trålen ned slippen. Der endte noe av de mest dyrbare eiendelene jeg hadde. En klokke jeg hadde kjøpt for egne hardt tjente penger 16 år gammel.
Denne klokka endte sine dager på Fiskenesbanken på Vestgrønland, og der ligger den vel ennå.