Dette var den første fabrikktråleren jeg mønstret på som dekksmann/nettmann. Longva II var større en"Longva", og lastekapasiteten var nær 100 tonn mer. Hele fordekket var shelterdekket, så det var en meget behaglig båt å arbeide ombord i. Vi fisket i Barentshavet, Svalbard, Bjørnøya og Finnmarkskysten. Året1969 var et rikt år med fisk, og vi benyttet flytetrål i perioder, og bunntrål da fisken var mest ved bunnen.
Båten var for den tid meget moderne, og hadde det mest moderne utstyr som kunne finnes på den tid. Vi hadde sonde i flytetrålen så vi kunne se fisken som gikk inn i trålen, og kunne få en viss oversikt over hvor mye som var i trålposen. Vi fikk i perioder enorme fangster, og mener å huske at vi produserte 34 tonn pakket filet i kartonger og stuet i fryserommet på et døgn.
Det var lange arbeidsdager når vi fisket som best for da var det brekkvakt. Det vil si at du arbeider 8 timer og 4 timer fri. 16 timers arbeidsdag i et meget hardt arbeidstempo var det en ordentlig manndomsprøve for mange.
Maten var som på det beste hotell og det var der jeg fikk smake kongekrabbe for første gang. All proviant var innkjøpt i England, og var noe mer en det jeg var vant til fra tidligere. Kylling,egg,pork,skinke,og all verdens typer pålegg. Det var bare å frotse, for maken til mat skal man lete lenge etter. Så var det jernkua da den har vel noen hørt om. Den produserte meget god melk, men de første glassene smakte litt underlig. Etter en uke så var melka ok den.
Husker at vi hadde en danske som var så plaget med sjøsyke. Han lå dødssyk i flere uker, men da han ble frisk av denne forbannelsen så kunne han fortelle at han var konditor utdannet. Til hver helg så ble han tatt ut av tjeneste i fabrikken, for da skulle han i byssa for å lage vienerbrød,bløtkaker og andre fristelser. Det startet med et uhell ovnen tok fyr, men brannen ble rask slokt. Etter at han lærte å bruke slike ovner så var alt bare herlighet og glede ombord, for over natten så hadde vi konditori ombord.
Det hører med til historien at dansken ble helt fri for sjøsyke, og var med denne båten i mange turer. Han ble en ordentlig sjøulk, og han ble etterhvert ikke mye som minnet om en konditor.
Vi hadde en tur en trønder som var stuert og han tittelerte seg som skipets konsul. Han var sjef for smussfilmene som han insisterte på skulle være forfilmer til hovedfilmene ombord.
Under normale forhold hadde vi 12 timers arbeid i døgnet, og da var det film onsdag og lørdag. Mye western kan jeg huske, men også gamle klassikere. Da vi hadde sett alle filmene så byttet vi med andre fabrikktrålere i området. Det var et enestående miljø ombord, og kan ikke huske noen konflikter mellom noen av mannskapet. Jo da vi kalte de i fabrikken for pakkerske, men det var bare koseprat.
Når jeg satt trålvakt så leste jeg Morgan Kane,og en tid hadde jeg denne psykopaten på hjernen for jeg leste alt av Kjell Halbing på den tiden. Elles så arbeidet jeg med forberedelser og reparasjoner av trålen, for det krevde mye tid og krefter å vedlikeholde.
Post og aviser var ikke hverdags, men av og til kom Findustrålere fra land med post. Det var veldig trivelig om nyhetene kunne være en måned gamle likevel så var det stas.
Jeg husker spesielt en morgen jeg gikk på vakt, og vi fisket opp ved Bjørnøya. Vi skulle på dekk for å hive inn trålen da møtte jeg en mann fra samme plass som meg. Forstod ingen ting , men etterhvert så kunne han fortelle at han skulle ordne noe på vinsjen. Han kom fra I.P.Huse på Harøya og hadde fulgt en annen tråler ut på feltet.
Vi hadde endel ulykker på disse båtene, for det var en meget farlig arbeidsplass. Vi hadde beinbrudd, kuttskader,og en fikk handa i ei skinnemaskine. Det var en komplisert jobb å demontere maskina for å få løs handa. Han ble fraktet til Hammerfest, og hadde store smerter og blodtap. Det gikk heldigvis bra med ham. Jeg selv brekte langfingeren på venstre handa, i førstningen veldig vont, men etterhvert mer plagsomt når jeg var i arbeid.
Heldigvis så var stuerten vår mer som en amatørkirurg, for han sydde en av mannskapet som hadde fått et stort kutt i hode. På Vardø sykehus kunne de bare konstantere at dette arbeidet kunne ikke gjøres bedre der.
Vi ble rammet av en ulykke som satte spor i oss alle . Det var sterk ising og bak i slippen var det mye is og glatt. Vi var to trålbaser på dekk ,den ene var jeg og den andre var den som forulykket. Han falt overbord i et forrykende uvær, og vi forsøkte alt for å berge ham, men han forsvant for oss. To døgn senere fikk Fabrikkskipet "Atlantic" ham i trålen på 330 meters dyp.Vi var som en stor familie og jeg kan ennå huske sorgreaksjonen etter den ulykken.
Som man kan forstå så var dette livet ekstra hardt, og vi tøyet grensene hele tiden. Etter denne ulykka ble det gjort forbedringer på dekk, og vi som arbeidet der fikk jakker som hadde flytevester i. Det ble montert wire over trålslippen, og sikringstau ved tråldørene. Tross i denne ulykken så måtte livet fortsette etter dette for denne turen fullførte vi, og kom hjem til Ålesund noen dager før jul.
Det var lange arbeidsdager når vi fisket som best for da var det brekkvakt. Det vil si at du arbeider 8 timer og 4 timer fri. 16 timers arbeidsdag i et meget hardt arbeidstempo var det en ordentlig manndomsprøve for mange.
Maten var som på det beste hotell og det var der jeg fikk smake kongekrabbe for første gang. All proviant var innkjøpt i England, og var noe mer en det jeg var vant til fra tidligere. Kylling,egg,pork,skinke,og all verdens typer pålegg. Det var bare å frotse, for maken til mat skal man lete lenge etter. Så var det jernkua da den har vel noen hørt om. Den produserte meget god melk, men de første glassene smakte litt underlig. Etter en uke så var melka ok den.
Husker at vi hadde en danske som var så plaget med sjøsyke. Han lå dødssyk i flere uker, men da han ble frisk av denne forbannelsen så kunne han fortelle at han var konditor utdannet. Til hver helg så ble han tatt ut av tjeneste i fabrikken, for da skulle han i byssa for å lage vienerbrød,bløtkaker og andre fristelser. Det startet med et uhell ovnen tok fyr, men brannen ble rask slokt. Etter at han lærte å bruke slike ovner så var alt bare herlighet og glede ombord, for over natten så hadde vi konditori ombord.
Det hører med til historien at dansken ble helt fri for sjøsyke, og var med denne båten i mange turer. Han ble en ordentlig sjøulk, og han ble etterhvert ikke mye som minnet om en konditor.
Vi hadde en tur en trønder som var stuert og han tittelerte seg som skipets konsul. Han var sjef for smussfilmene som han insisterte på skulle være forfilmer til hovedfilmene ombord.
Under normale forhold hadde vi 12 timers arbeid i døgnet, og da var det film onsdag og lørdag. Mye western kan jeg huske, men også gamle klassikere. Da vi hadde sett alle filmene så byttet vi med andre fabrikktrålere i området. Det var et enestående miljø ombord, og kan ikke huske noen konflikter mellom noen av mannskapet. Jo da vi kalte de i fabrikken for pakkerske, men det var bare koseprat.
Når jeg satt trålvakt så leste jeg Morgan Kane,og en tid hadde jeg denne psykopaten på hjernen for jeg leste alt av Kjell Halbing på den tiden. Elles så arbeidet jeg med forberedelser og reparasjoner av trålen, for det krevde mye tid og krefter å vedlikeholde.
Post og aviser var ikke hverdags, men av og til kom Findustrålere fra land med post. Det var veldig trivelig om nyhetene kunne være en måned gamle likevel så var det stas.
Jeg husker spesielt en morgen jeg gikk på vakt, og vi fisket opp ved Bjørnøya. Vi skulle på dekk for å hive inn trålen da møtte jeg en mann fra samme plass som meg. Forstod ingen ting , men etterhvert så kunne han fortelle at han skulle ordne noe på vinsjen. Han kom fra I.P.Huse på Harøya og hadde fulgt en annen tråler ut på feltet.
Vi hadde endel ulykker på disse båtene, for det var en meget farlig arbeidsplass. Vi hadde beinbrudd, kuttskader,og en fikk handa i ei skinnemaskine. Det var en komplisert jobb å demontere maskina for å få løs handa. Han ble fraktet til Hammerfest, og hadde store smerter og blodtap. Det gikk heldigvis bra med ham. Jeg selv brekte langfingeren på venstre handa, i førstningen veldig vont, men etterhvert mer plagsomt når jeg var i arbeid.
Heldigvis så var stuerten vår mer som en amatørkirurg, for han sydde en av mannskapet som hadde fått et stort kutt i hode. På Vardø sykehus kunne de bare konstantere at dette arbeidet kunne ikke gjøres bedre der.
Vi ble rammet av en ulykke som satte spor i oss alle . Det var sterk ising og bak i slippen var det mye is og glatt. Vi var to trålbaser på dekk ,den ene var jeg og den andre var den som forulykket. Han falt overbord i et forrykende uvær, og vi forsøkte alt for å berge ham, men han forsvant for oss. To døgn senere fikk Fabrikkskipet "Atlantic" ham i trålen på 330 meters dyp.Vi var som en stor familie og jeg kan ennå huske sorgreaksjonen etter den ulykken.
Som man kan forstå så var dette livet ekstra hardt, og vi tøyet grensene hele tiden. Etter denne ulykka ble det gjort forbedringer på dekk, og vi som arbeidet der fikk jakker som hadde flytevester i. Det ble montert wire over trålslippen, og sikringstau ved tråldørene. Tross i denne ulykken så måtte livet fortsette etter dette for denne turen fullførte vi, og kom hjem til Ålesund noen dager før jul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar