Fabrikktråleren "Longva"

Den første norske fabrikktråleren, "Longva", ble levert  i 1962. Men historien startet mange år tidligere.

Skipper John Longva, som fisket ved Vest-Grønland med linebåten "Longva", hadde i 1954 vært om bord i den engelske fabrikktråleren "Fairtry I" da begge båtene lå i havn på Grønland. "Fairtry I. som var eid av Salvsesen-rederiet i Leith (Skottland), hadde en rekke startproblemer, spesielt i produksjonen. Longva så likevel raskt at konseptet med fiske og produksjon på samme fartøy var framtidsrettet. John Longva tok kontakt med Liaaen-verftet i Ålesund, og sammen med ingeniør Nils Liaaen og ingeniør Reidar Sætremyr, som senere ble en sentral fabrikkskipsreder, begynte disse å utarbeide tegninger for den første norske fabrikktråleren. Dette ble en vesentlig mer kompakt båt enn "Fairtry I". Etter mange års utviklingsarbeid og utffordringer når det gjaldt finansiering, ble det til slutt inngått en byggekontrakt mellom A.M.Liaaen AS og Longvatrål AS.
Suksess
"Longva" hadde også mange problemer i starten, men disse ble etterhvert løst, og det gikk ikke lang tid før "Longva" var en ubetinget suksess.

Jeg var mannskap på denne båten flere turer til Grønland, Labrador, Newfoundland og Barentshavet, og det var en trivelig arbeidsplass. Jeg arbeidet først som vanlig dekksmann/nettmann, men fikk senere andre arbeidsoppgaver. Kjørte vinsjene, og ble med tiden trålbas, og til slutt en liten tid som 2 styrmann ombord. Denne fabrikktråleren  var på  den tiden en ordentlig  "pengemaskin", og rederiet tjente meget godt.
Da fabrikktrålerne ikke hadde konsesjon til å levere frosenfilet i Norge, så hadde  rederiet Ross Group Ltd i Grimsby som mottagere av frosenvarene. Det var første klasses kvalitet på disse produktene, og det engelske markedet var meget stort.
Rederiet hadde kontorene og landanleggene i Gangstøvika i Ålesund, og på den tid så var det produksjon av fiskeprodukter der også.
Longva og Longva II var bemannet med nordmenn og færøyværinger, men noen dansker, portugisere og til og med en japaner var mannskap ombord.
På brua var det Skipper, 1 styrmann og 2 styrmann og en tid telegrafist. I maskina var det en maskinsjef, 1 maskinist, assistent/smørrer og dekksreparatør. I byssa var det stuert, kokk, byssegutt og messegutt. I fabrikken var det en fabrikksjef en baaderreparatør og 13 produksjonsarbeidere fordelt på to vakter. På dekk var det to trålbaser og 10 nettmenn fordelt på to vakter. Tilsammen fra 38 - 44 mann ettersom hvor vi fisket. På grønlandsbankene var vi 44 mann og i Barentshavet vanligvis 38 mann.