Arbeid på egen hånd.........

Denne historien er til å skjemmes over, men jeg forteller den likevel. Hvorfor bruker man ikke "de små grå hjernecellene" bedre , ja noen ganger kan man bare undres på dette. Jeg og far til de to eldste barnebarna hadde en jobb å gjøre på gamlehytta, og hva passet ikke bedre en at hele familien og i tillegg så var Tone og hunden deres  med opp på setra en dagstur. Vi hadde ordnet oss riktig så koselig, og vi to karene hadde planen klar for å felle en stor furu som stod farlig nær hytta.  Den måtte bare fjernes før vinterstormene satte inn fra vest. Vi hadde ordnet oss med et tau, for å forsikre oss at treet falt i den ønskede retning. Vi hadde ordnet oss på beste måte med tanke på sikkerhet.......trodde vi, men ikke alle planer går slik man har tenkt seg  at det skulle bli. Alt skulle gjøres riktig for treet skulle falle i ønsket retning, og vi skulle sage ett kutt i trestammen på  siden dit treet skulle falle. Så skulle det sages et kutt fra motsatt side slik at treet falt, og tauet det skulle være  en ekstra sikring. Da treet falt så fikk vi en støkk i livet for det endret retning, og traff hjørnet på uthuset og datt over verandaen. Det oppstod full panikk, Nina og Ole berget seg inn i hytta og de andre stod på trygg avstand. Siri og Viggo var ved elva for å fiske kree, og viste ikke noe om det hele før de kom tilbake og så ett digert tre dekket verandaen og sperret døra inn til hytta.  Jeg kan ikke si annet enn at jeg ikke er noen skogsarbeider, for små kutt med saga kan gi uventede utslag dersom man ikke gjør det helt riktig. Det ble en stri tørn med å rydde, og senere reparasjon av verandagulvet og rekkverket rundt den. Men veden av den store furua den varmet godt. Nei da, noen tømmerhogger det er jeg ikke, for det beviste jeg grundig denne gangen.