"PøyteKnut"

I min barndom så vokste jeg opp i ei bygd med mange personligheter, og disse menn og kvinner var så ekte som det går an å bli. De var bunn ærlige og de snakket aldri rundt temaet, men direkte, åpent, og de  sløste aldri med sannheten. Med andre ord det motsatte av slik våre politikere snakker i dag...... rundt grøten. Kallenavnet "PøyteKnut" likte familien særdeles dårlig. I sin ungdom ble han kalt "RaffelKnut" fordi han vokste opp på Raffelremma på Myklebust, senere giftet han seg og kjøpte garden med det underlige navnet "Pøytå" og da ble det navnebytte på ham.
Jeg kan ennå huske "PøyteKnut"  som en rakrygget mann med betydelig stram holdning ennå da han var nær 90 år gammel. Han hadde i sin ungdom gjennomført et offiserskurs  på Setnesmoen  ved Åndalsnes, og det kan sies med en gang at når han var ute på tur så marsjerte han. Det ble fortalt at han en gang gikk   som en vanlig sivil sammen med en annen mann gjennom Kongens gate i Ålesund.  Der møtte han en offiser av høyere rang, og som sivil så hilste han på millitært vis til ham. Da det ble spørsmål om hvorfor han gjorde det svarte han at selvfølgelig så var det fordi alle kunne se at han var offiser selv.
At han var en spesiell mann med store kunnskaper er det ingen som betviler, og i sitt 90 ende år var han med sin sønn med fiskebåten M/S"Riston" på torskefiske med garn på landmeene utenfor Harøya/Fjørtofta. De ble enig om at han skulle anvise hvor de skulle sette garna slik de gjorde i hans ungdom, og etter de merker og mee som han hadde oppskrevet i sin private bok. Det ble full klaff, for maken til fiske var det lenge siden noen av mannskapet hadde opplevd.
På sine gamle dager kunne vi se ham på sin tohjulstraktor, eller at han marsjerte rundt om i bygda for å utføre sine gjøremål.  Han glemte aldri at han var offiser selv etter at han var en gammel mann, men måtte etterhvert bruke to staver når han gikk.