"Lisje Peder og Skinn Gustav"

Det er to karer som ikke fortjener å bli glemt, og det er han "Lisje Peder" og han "Skinn Gustav". Begge to bodde ute i Haugane på Røsok, og de utmerkte seg på hver sin måte. "Lisje Peder" hadde som 12 åring i 1919 fått Spanskesjuka, og overlevde bare som ved et under. Han var så sjuk at legen hadde gitt opp håpet, men etterhvert så kviknet gutten til og han ble helt frisk. Han var så liten i voksen alder at han kunne regnes som dverg, og gamlefolket sa at det var fordi spanskesjuka gjorde at han sluttet å vokse. "Skinn Gustav" var nabo til "Lisje Peder" og han var en særdeles nøysom mann, som gikk rundt på gardene å kjøpte skinn og tok forefallende arbeid. På vinterstid arbeidet han på formjølfabrikkene på Steinshavn, som var begrenset til de første 3-4 månedene i året. Disse to karene hadde en jobb ilag som var særdeles spesiell, for når ei ku på Røsok skulle til "Oksepåsinj"(Fellesoksen) på Myklebust så var det de som leide kua disse 3-4  kilometerene. De ble et kjent, nesten ukentlig syn langs veien til og fra Myklebust til Røsok.  Det var alltid "Lisje Peder" som førte ordet når de kom til tante Karen, for "Skinn Gustav" var så og si tunghørt.  Jeg kan ennå huske den stillfarne "Lisje Peder" komme inn og hilse beskjedent for så å si "E kjem med ei ku" og det var alt han behøvde å si. Da var det bare for "Tante Karen" å ha på kjeledressen, for så og hente ut "Oksepåsinj". Disse to karene var et vanlig syn på vei til og fra Myklebust i all slags vær både sommer og vinther så lenge det var fellesokse der.
Disse to hederskarene er død for mange 10 år siden, men jeg husker dem for deres særpreg og kamp for tilverelsen. Begge to hadde sine handicap, og hadde de levd idag ville de hatt en helt annet liv.