En potetopptaker til to hester.

For mange år siden så var det en kar fra bygda som ble kalt "Raffel Rangvald". Han fikk dette tillegg til navnet sitt fordi han bodde på Raffelremma, en gard midt  i bygda Myklebust  dengang i Haram. Det er ikke å betvile,  han var en meget spesiell mann, men en fremsynt det var han også. På garden hans var det jord som passet meget godt til dyrking av poteter, og derfor så hadde han dette året satt en megastor potetåker. Derfor så han seg om etter en nymotens potetopptaker, for å ta opp alle disse potetene for hånd var ett blodslit mente han.  Han kjøpte seg like god en potetopptaker som skulle dras av to hester.
Da høsten var kommet og det var tid for å ta opp potetene, så var  nypotetopptakeren anskaffet og sto klar til bruk borte ved løa. Det var bare ett men, for de to hestene hans var ikke riktig fullvoksne og hadde ennå  ikke den kraft som var nødvendig til dette arbeidet, men han besluttet at potetene skulle opp koste hva koste ville. Den dagen potetene skulle opp av jorda var det bløtt og vått fordi det hadde regnet hele siste uke, men den dagen så var det strålende fint vær.
Opptakinga viste seg å gå dårlig, for hestene drog opptakeren 5 meter og så var det bom stopp... de måtte hvile. Da han hadde tatt opp en 15-20 meter av første potetfåra var hestene helt utslitte og så ut til å ikke greie mer. Det var da naboen han Andreas på Andreasremma syntes at dette gikk noe galt avsted, så han gikk ned på åkeren for å snakke Raffel Rangvald tilrette. Samtalen ble en klassiker på hvordan Raffel Rangvald var, for Andreas sier til ham:"Du må da forstå at to føll ikke kan dra denne store potetopptakeren" Da svarte Raffel Rangvald:"Du også må forstå at hestene må få ta i så de får skite". Slik sluttet samtalen. Det endte med at han noe senere måtte låne to voksne hester til dette arbeidet.