Potetåkeren.

Vi var 11 og 13 år min søster Elin og jeg. Elin er elst av fire søsken, og var da naturligvis storesøster. Guri er 3,5 år yngre en meg, og var da 7,5 år gammel den sommeren. Hun ble 8 år 30 oktober samme år så hun var å regne med når potetene skulle i hus.
Det var naturligvis Magnar med potetsetteren som hjelpte oss med å få satt potetene den våren for far var syk og mye plaget med eksem over hele kroppen.  Jeg hjelpte Magnar med potetsettingen for vanligvis så var jeg fast hjelpemann på potetsetteren til Magnar. Per Oddvar var den andre hjelpemannen til Magnar så det ble oss tre som satte potetene den våren.
Utover sommeren så  vokste potetkålet, og potetene likeså, og det tegnet til å bli et rik potethøst. Det ble mer en det, for når høsten kom og potetene skulle tas opp så var det rikelig med poteter  under hvert kål. Skulle denne åkeren tas opp så måtte det arbeides, og det var da mor tilbød 5 kr pr. potetfår vi tok opp. Ei potetfår var ca. 40 meter. Jeg kan huske at søster Elin tok opp 5 potetfårer, og iløpet av to dager så var hun til veis ende, og det gav henne 25 velfortjente kroner. Jeg var ikke riktig så flittig, men hang på så godt jeg kunne. Guri strevde så godt hun kunne, og  med god hjelp av mor så klarte vi å ta opp hele åkeren etter en ukes arbeid.
Det ble rikelig mer poteter en det familien hadde behov for, og derfor solgte mor det resterende til folk i bygda. Det gav en liten ekstrafortejeneste, som ikke var ubetydelig på den tid.
Når jeg tenker tilbake på denne tida så blir jeg rent høytidelig, for på trass av de problemer familien led under den perioden så gjorde alle sitt til at vi fikk et meget verdig liv som jeg tenker tilbake på med stolthet.
En ting har blitt klart for meg etter at jeg ble godt voksen og det er min mor Betsy. Hun er og har alltid vært et tolmodig og fantastisk menneske, som jeg med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har hørt et vondt ord fra. Hun gav oss barna motivasjon til å arbeide ved å gi litt penger og mye annerkjennelse for det arbeidet vi gjorde for oss selv og familien.