Storkvalfangst.

Mine erfaringer med kvalfangst er heller begrenset, så dette yrket så jeg frem til å få erfaringer med. Det var mer likt jakt en fiske, og det var noe nytt for meg. Fra tidligere var en tur med hvalfangstskuta M/S"Harøyfjord"  den eneste erfaring jeg hadde som kvalfanger, og på den turen som gikk til området vest for Svalbard fikk jeg blindtarmbetennelse. Jeg ble sendt iland og endte turen som pasient ved Hammerfest Sykehus der jeg ble operert. Jeg var ikke mer en kommet hjem fra sykehuset og blitt friskmeldt så ringte de fra Brødrene Sæbjørnsen som eide kvalstasjonen på øya og spurte om jeg kunne ta en tur med en av kvalbåtene deres. Jeg var i rask bedring og takket ja til tilbudet om å mønstre på D/S"Berg Bjørn"på ubegrenset tid. Mannskapet ombord var en salig blanding av meget erfarne kvalfangere og uerfarne som meg, men jeg hadde vært på sjøen 7  år allerede så noe dugde jeg til. Vi fangstet langs eggakanten på Norvestlandet så lang vei til feltet det var det ikke, men det var lite kval å se i dette området. Jeg kan huske at det var mye leting langs kontinentalsokkelen der strømmer og dypere vann møttes. Dette var noe nytt og spennende som innebar mye venting, men som også var interessant. Men så satte tåka inn. Den var så tykk at vi ikke kunne se mange kabellengdene. Det var da noen finnkvaler begynte å søke etter oss. "Berg Bjørn" var drevet av en dampmaskin, og det var tilnærmet helt stille ombord også under full fart. Bare vind og bølger kunne høres, så det var lett å høre blåstene til kvalene når de var  på overflaten. Etter mye søking i skodda så fikk vi endelig hold på en finnkval, og det var fast fisk ved første forsøk. Kvalen døde momentant, og ble dratt inn til skipssiden. Så kunne slepingen påbegynne med kurs for Steinshavn og kvalstasjonen.
Da vi var vel fremme så ble kvalen winsjet opp slippen og inn på flenseplana. Det var en meget effektiv partering, og etter noen timer så var kvalen partert slik at kjøtt, spekk, bein og innmat ble fordelt til foredling. Spekket ble kokt til olje. Bein ble saget i små stykker og kokt sammen med innmat. Av det ble det meste malt til beinmel og oljen utskilt.
Kjøttet ble satt på kjøling for senere å bli  finskjert til kvalbiff og frosset i fine 1/2 kg pakninger. Alt på kvalen ble benyttet, og ingen del av kvalen ble kastet.
Det var en spennende tid, men finnkvalen ble utryddingstruet så denne fangsten ble forbudt.
Mine erfaringer med kvalfangst er ikke noe å skryte av, men jeg fikk da være med på dette slik at jeg fikk ett innblikk i denne fangsten.