På ettersommeren og høsten tok vi ofte turer til Nordsjøen for å fiske der. Året var 1962 og vi hadde en liten periode fisket industrifisk i hele nordsjø området, og denne turen var mest på Fladen Grund. Industrifiske vil si at vi fisket tobis, øyepål og annen bunnfisk til produksjon av fiskemel og olje. Turene varte 5-6 dager, og på denne turen hadde vi fisket beskjedne 550 hektoliter industrifisk. Sammen med oss var det svensker dansker og nordmenn, så vi var ikke alene på disse feltene. På vei til leveringshavna Egersund ble vi enig om å prøve noen reserveseil som vi hadde ombord. Det var et storseil og en rimelig stor fokke. Vinden var ideell da det var sydvestlig frisk bris til liten kuling i området, og det skulle gi perfekte forhold for å seile.
Vi satte igang å montere seilene, og fokka var tilpasset og taljene tredd klar til bruk. Storseilet var også lett å montere da taljen i stormasta var på plass. Det ble litt kluss med montering av storseilet til bommen, men etterhvert var seilene rigget og klar til bruk.
Spenningen var stor da vi først heiste fokka, som viste seg å stå fint i vinden, og da vi deretter heiste storseilet så alt ut til å passe perfekt. Noen mangler var det vel, men dette var bare en prøve på om båten kunne seiles med denne riggen. Vi koblet ut propellen og seilte foruten motorkraft, og det fungerte godt men farta var det så som så med. Vi holdt vel rundt 5 knop i denne vinden, og betydelig mer vind måtte til for at vi skulle oppnå normal marsjfart. Mulig større rigg også, men vi fikk da prøvd dette noen timer og kunne bare konstantere at det var et lite alternativ til motorkraft. Jeg kan bare si at disse seilene ble aldri utslitt, men vi lærte såpass at med riktig trimming og rikelig med vind kunne båten seiles rimelig bra med disse seilene.
Da vinden spaknet utover dagen måtte vi fortsette med motor, men en morsom erfaring det var denne seiltesten i alle fall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar