Kjøttbollene..........

Tre karer på hjemstedet drev mye fantestreker med hverandre, men som oftest var det en bestemt som ble skadelidende. Da den ene var ungkar og lettlurt men ikke langsint, så sier det seg selv at sammen med en utspekulert bror og en superluring av en nabo ble han oftest taperen. Ungkaren Arne bodde i et lite hus nede i havna, og laget all mat selv. Denne søndagen skulle han lage kjøttboller til middag, og hadde samtidig besøk av disse to  luringene. Han hadde laget brunsaus, hatt kjøttbollene opp i sausen og satt det ut i kammerset på vent. Da broren skulle gå kom han straks inn igjen og fortalte at noen hadde tatt kjøttbollene. Det Arne ikke visste var at broren hadde hatt bollene over i ei skål, og satt dem inn i et skap. Arne gikk ut og kikket i gryta og kom inn igjen og kunne bare bekrefte at bollene var sporløst borte. På samme tid så var det et "Taterfølge" i bygda, og de var ikke til å tro  mente han. Han hadde grenseløs mistro til dem, og diskuterte med Jonas hva man skulle gjøre med slikt "Pakk". Han hisset seg opp over disse taterne, og mente at de måtte vekk fra bygda så snart som mulig. Ja disse taterne er ikke til å tro mente Jonas også, og sinnet bare vokste hos Arne. Nei hadde han ikke bollene så behøvde han heller ikke sausen mente han. I mellomtiden hadde broren tatt turen innom kammerset igjen og hatt bollene over i gryta for han angret seg og syntes at dette ble en for drøy spøk. Arne bygget opp et grenseløst sinne mot taterne, til slutt måtte anfallet komme. Han nærmest brølte til Jonas at om de tok bollene så skal de fanken ikke få sausen. Han gikk på stive bein ut i kammerset tok gryta og ut bak huset der han kastet innholdet ned bakken. Stor ble hans øyner da han så bollene danse ned bakken. Da forstod Jonas at nå var det best å komme seg hjem før Arne fikk samle tankene. Arne fikk et problem med å finne ut hvem som hadde skyld, for Jonas var inne hos ham hele tiden, mens broren gikk ut tidlig. Taterne var det naturligvis ikke, for intet var savnet. Det var en mulighet, og det var da Jonas kom, da kunne han ha gjort ugjerningen. Men Arne fikk aldri vite hvem som gjorde dette, for alle visste at han hadde kjempekrefter nok til å knuse enhver mann i hele bygda.