En Ålesundstur med rutebåten "Haram".

Det var midt på 50 tallet før fergene trafikkerte nordøyene, og rutebåten "M/F"Haram" gikk ruta Steinshavn - Ålesund hver dag med retur ettermiddag/kveld. Dette var en stasbåt og gikk ruta i storm og stille hele året, og skipper ombord var den legendariske Olgar Kobbevik. 1.Styrmann var Bjørn Leikanger og 2.styrmann var Karl"Kalle" Spjutøy. Gode karer alle sammen og det resterende mannskap var av beste sort.
Jeg kan ennå huske en tur til Ålesund da vi møtte opp på kaia kl.0540 og før avgang hadde de lastet ombord et utall melkespanner for Sunnmøre Meieri. Da alt var klart ringte skipperen i bjella og fortsette til Fjørtoft,og anløpene videre var Rogne, Longva, Austnes, Kjærstad,Skjelten, Kalvøy og endelig til Ålesund. Passasjerene hadde en tendens til å benytte spesielle faste bord ettersom hvor de bodde. De som kom ombord fra Rogne var særdeles spesielle, og i særdeleshet  damene, for de hadde skaut alle sammen. Jeg kan huske at jeg syns de var gammeldagse  da, men i dag så hadde de ikke blitt viet noen spesiell oppmerksomhet om de gikk rundt i Gamlebyen i Oslo. De hadde klær ikke ulikt slik mange  muslimske kvinner gjør idag, og noen hadde hatter med et diskre slør foran. Tror ikke at dette var datidens mote, men heller at de hang noe etter i datidens moteverdenen.
Mennene var en salig blanding av fiskere og bønder som skulle til byen for å handle inn diverse nødvendige ting, eller kjøpe traktor til garden. De hadde dress alle mennene, og hatt det skulle en tro var påbudt. Alle som var, eller ville være menn hadde hatt, men noen opphøyde seg selv til noe mer ved å bruke blankskjermlue. De var liksom baser eller skippere kunne det se ut som, men i virkeligheten så var de bare bundet av tunge gamle tradisjoner.
Stuerten ombord hete Giæver og var jøde. Han hadde overlevd konsentrasjonsleirene i Polen under krigen og var preget av det. Han var likevel en flink  stuert, og viste å få igang omsetningen av kaffe og mat til passasjerene. Reisetida ble ikke så lang for det var en veldig koselig atmosfære ombord, og her møtte man kjente så praten gikk lett helt til "byen".  Billettørene ombord hadde en travel jobb, for på denne ruta var det et utall med takstsoner å holde styr på, og i tillegg så måtte de skrive ut billettene på et brett og billettruller i noen samband. Jeg kan ikke annet å forundres over hvordan vi klarte disse reisene økonomisk, for vi spiste ombord, middag på kaffe og gjerne noe på tilbaketuren også. I Ålesund la båten til på Skansekaia, og der lå han en time eller så og så gikk han til Meierikaia for å levere melka fra nordøyene og ta med returspannene tilbake. Så gikk de tilbake til Skansekaia og lå der til avgang kl.1630. På tilbaketuren så var det samme folkene som kom ombord, og samme arbeidet for hvert anløp. Passasjerer gikk iland og tomme melkespann  sammen med last  ble losset. For hvert anløp så var det samme rutinene først tomme spann iland og så varer som skulle losses og lastes.
I salongen gikk praten og det ble drukket betydelige mengder med kaffe, og så ble det vel vekslet mye bygdesladder på turen. Nye betjentskaper ble til, noen røk uklar og noen møtte sin tilkommende kjærest på slike turer. På disse byturene med rutebåten "Haram" ble det fraktet biler, husdyr og alt som behøvdes til et lokalsamfund. Det ble til og med født barn ombord, så man kan trygt si at dette var selve hovednerven til lokalsamfundet. Dette kan høres ut som om det var bare herlighet og glede, men var det noe  man hadde nok av så var det tid. I dag er tid og punktlighet meget viktig i samferdsel, for fergene med "roll on roll off" er mye effektivere. Melk og varer transporteres med trailere og lastebiler direkte til mottaker. Den typen transport som M/B"Haram" utførte er erstattet av hurtigbåter som går med 30-35 knop i den samme ruta. En utrolig forbedring for Nordøyene.