Et underlig sjakkspill........

Jeg og min kamerat Leif Egil var 12 og 13 år gamle, og veldig opptatt av sjakk. Vi hadde spilt dette spillet i noen år og var iferd med å bli noen smartinger bak sjakkbrettet. Vi hadde naturligvis blitt konfrontert med de mest naive triks for å narre motstanderen til en lettvint sjakk matt. De berømte 4-6 trekkene gjorde susen, og mange gamle sjakkspillere var ikke oppmerksom på disse triksene. Vi var iferd med å bli oppdaget i bygda som noen habile motstandere, og gamlekarene inviterte på kamp. Noen respekt det hadde vi ikke i miljøet, og derfor ble vi grundig undervurdert.
Bygdas store sjakkspiller og Samvirkelags bestyrer hadde hørt om oss to guttene, og en dag vi var innom Samvirkelaget så kom følgende invitasjon. Han sa at han hadde hørt at vi kunne spille sjakk, men at han regnet med at vi hadde ennå mye å lære i dette fantastiske spillet. Det ble en lang tirade om alle mulighetene det var i dette spillet, og at han gjerne kunne lære oss litt mer om vi ønsket det. Vi hadde ikke noen tanker  om å spille med han, for vi var bare innom bua for å kjøpe noen karameller. Flere i bygda hadde vært med i disse turneringene hos ham, og det vanket bare lovord om ham som sjakkspiller. Nå hadde det seg slik at disse turneringene hos ham var særdeles fuktige, og trolig så var mange av motstanderne hans mer interessert i den gode vinen hans enn sjakkspillet.
Da vi viste så pass lite interesse for å spille med han, så sa han nærmest litt overlegent at hvis vi to klarte å slå ham i sjakk så skulle vi få en stor melkesjokolade hver. Vi aksepterte, og sjakkbrettet ble satt på disken i denne krambua. Mens han var travelt opptatt med dette sa Leif Egil til meg at vi prøver først det sleipe trikset 4 trekk og sjakk matt.
Spillet var godt i gang, og vi åpnet med et standardtrekk som så helt ufarlig ut. Han gjorde sine trekk uten å ane den lunefulle faren som lurte bak trekkene. På fjerde trekket var han sjakk matt, men han kunne da ikke forstå det for han trodde vi fusket. Vi repetert alle trekkene for å avvise denne anklagen. Han mente dette var lureri, og ville spille et spill til. Neste spill endte på samme måten, men da brukte vi 6 trekk, men en noe sluere versjon. Det ble enda et forsmedelig tap som ikke kunne bortforklares.
Det var da den gamle ubeherskede sjakkspiller og samvirkelag bestyrer mistet besinnelsen og utbrøt at hvis det bare var lureri vi drev med så ville ikke han spille mer sjakk med oss. Han hentet to store melkesjokoladeplater og smelte dem i disken, og bad oss forsvinne derfra med en gang. Uærlig spill og lureri ville han ikke være med på, og det siste vi sa til ham før døra smalt igjen var at han tapte og kun bare det ....faktisk to ganger.
Det hører med til historien at vi aldri noen gang ble invitert til å være med i disse fuktige
sjakkturneringene..................trolig fordi han nå møtte noen som kunne slå ham, selv om det bare var to guttunger. Gevinstene etter denne seieren smakte ekstra godt selv om den var knust i småbiter, og karamellehandelen den ble det ikke noe av.