Da jeg debuterte som kokk.....

Jeg kan ikke annet si en at jeg har arbeidet med litt av hvert da jeg var på fiske, men det var et arbeid som ikke passet meg og det forstod jeg etterhvert. Vi drev trålfiske her på mørekysten, jeg var 17 år og heller uerfaren sjømann. Vi var ikke fulltallig mannskap denne turen så vi måtte rokere på jobbene. Det var da tvingende nødvendig å improvisere for kokken var syk, og mat det er det en selvfølge at vi skulle ha. Etter mye diskusjon så ble  mannskapet enig om at vi skulle være kokk hver sin dag denne turen. En meget tvilsom besluttning, for noen kokebok kan jeg ikke huske at vi hadde. Jeg for min del var  best  på å koke kaffe så denne uken kunne by på mange rare og enkle retter. Første mann ut hadde bestemt hva han skulle lage, og han ble ukas vinner. Da vi fikk svært mye havkreps i trålen så valgte han ut et parti av denne krepsen som han kokte og rensket halene,og  laget hvitsaus  til. Den krepsehale retten med poteter og gulrot til vart en  "Hellstrøm Spesial", og han la naturligvis et sterkt press oss som skulle koke etter han.
Dagene nærmet seg at det var jeg som skulle være kokk, og det tårnet seg bokstavlig talt opp for det var meldt stiv til sterk sørvestlig kuling. Vi trålet i sydost/nordvestlig retning på et område som kalles Onarenna, og da fikk vi bølgene på tvers av båten. Det ble mer en rikelig med slingring, og det var ikke det som skulle gjøre arbeidet enklere. Jeg monterte slingrebrett og duk på bordene og gikk til arbeidet med liv og lyst. Slike dager så måtte det bli noe enkelt, og da valgte jeg pølse og potetstappe. Det var da en enkel jobb, men det slingret noe forferdelig den dagen. Ikke fred å få et minutt. Grytene sto ikke på omnen uten at de var sikret med slingrestag  så det vart mye å passe på. Pølsene stod og trekte og potetstappa var ferdig, men det var så merkelig mye skum i pølsegryta. Hva kunne det være for noe fenomen, men roet meg og satte maten på bordet og ropte middag til alle. Mannskapet benket seg rundt bordet i messa for å virkelig spise  denne herlige maten. Etter at noen hadde spist en munnfull så kom følgende kommentar:"Det var da en merkelig smak på disse pølsene..... det smaker såpe  om jeg ikke tar feil".
Det viste seg at et lite såpestykke i en såpeholder på motsatt side av byssa hadde  i den forferdelige slingringen  falt i en bue og ned i gryta. For et fantastisk "Hole in one"treff, og det var bare å sette på nye pølser, men etter dette måltidet så var det jeg som var "Såpekokeren" der ombord.......... i lang tid faktisk. Mat ble det naturligvis, men såpestykke var sporløst borte. Det eneste som kunne finnes igjen var uvanlig mye skum. Maken til sørvestkuling..........................