Dynamittkista til onkel Karl.

Guttunger sier jeg bare............... de  er ikke alltid til å stole  på disse snille små rakkerne, for de er egentlig noen små luringer. Det var min erfaring med min generasjon i det området der jeg vokste opp. Mye forskning i det stille, som foreldrene våre ikke kunne tenke seg at vi drev på med.
Vi hadde prøvd å lage en rakett som misslykktes , og nå satte vi øynene på dynamittkista til onkel Karl. Kista sto i ett arbeidsrom ulåst i et bolighus fullt av folk. Var det noe som var typisk for vår foreldregenerasjon så var det totalt fravær av tenking på sikkerhet.
I denne kista  fra tidlig 1700 tallet lå ca.10 kg dynamitt, fenghetter og lunte samlet på en plass i en kiste i ett ulåst rom. Og ikke bare det,  rommet var en av favorittlekeplassene våre, og ble benyttet av oss daglig. En liten blunder var det som skulle til, og huset med en flokk mennesker og  innbo ble blåst til himmels.
Jeg og Per Oddvar 11 og 14 år tok likegodt en dynamittgubbe, fenghetter og rikelig med lunte, for dette måtte prøves. Vi hadde riktig nok testet fenghettene i potetåkeren til tante Karen med godt resultat, men dette var et mye større prosjekt som sto for tur.
Prøvesprengningsfeltet måtte bli Malen, for det var rimelig langt fra folk. Vi tok også med en liten spade for ladningen måtte graves ned mente vi. Det ble benyttet rikelig med lunte, og ladningen var endelig klar.
Jeg kan huske at vi uten tanke på konsekvenser tendte på lunta og løp ca.75 meter mot en voll, for å søke dekning bak den. Det var svært så lenge lunta brann, og plutselig så dukket det opp en mannsperson langs stranda. Vi fikk nesten panikk da han nærmet seg området ca. 200 meter fra der hvor ladningen lå nedgravd.  Endelig kom smellet, og en vegg av sand og skitt  sto 40-50 meter til værs.
Idet det smalt så ble turgåeren stående som forstenet, helt paralysert i et 10 talls sekunder, og så snudde han og løp motsatt vei så langt vi kunne se ham.
Til alt hell så gikk det godt, og det underlige var at vi hørte aldri noe om denne sprengningen i ettertid. Bare et dypt hull i sanden vitnet om hva som var hendt.