Tante Karen.

Jeg vil har fortelle dere om tante Karen, for tøffere dame det må man lete lenge etter for å finne. Hun kom fra nabo garden der min mor vokste opp på Ræstad på Otterøya. Hun ble gift med onkel Karl, og sammen med ham fikk hun 6 barn, to jenter og 4 gutter.
Da de tok over garden Jensremma, så hadde de allerede tre fastboende i huset. Martin yngste bror til Karl bodde i huset fordi det var hjemmet hans, og bestemor bodde der til hun døde. Peder bror til bestefar var ungkar og hadde bodd der hele sitt liv. Disse tre  ble med da de kjøpte gården, og hun  måtte selvfølgelig sørge for mat og rene klær og hushold  til dem.
Det stoppet ikke der for i tillegg så hadde hun i lange perioder onkel Paul og Olga, tante Astrid og Laurits med barna Elias og Per Martin og min mor, far og søster Elin i huset. Det måtte ha vært ett salig kaos, men riktig nok så var mennene mye på sjøen i lange perioder. Huser var heller ikke stort, så her kan man bare tenke seg alle forsakelsene og hvor mange hensyn man måtte ta til enhver tid.
Etterhvert så kunne leieboerne bygge egne hus, bestemor døde, og de ble etter mange år bare hennes familie, og Peder  som bodde i huset. Jeg ville tro at det måtte være en befrielse for henne, men hva gjør hun da ? Hun måtte på en eller annen måte ha blitt ensom med mann og 6 barn i huset, og overgangen til å leve i en "normalfamilie".
På den tid da alle var flyttet ut av huset, så var det så mye tatere som reiste rundt på byggdene. De var ofte en flokk om de bare var en familie. De bestod ofte av mor, far en gammel onkel og ti unger med ett års mellomrom mellom hver.
De kom til tante Karen for å spørre om de skulle få ligge på løa deres, men hun tilbydde ett rom i huset deres for de hadde plass no til dem sa hun.  De flyttet inn med alt sitt, og bodde der i en uke. Det er slik at omstreiferne hadde på den tid liten mulighet til å holde seg ren, og klærne ble ikke vasket alltid. De var mange som mente at de var uærlige og stjal mye på sin vei rundt på bygdene.
Mange advarte henne om dette, men det ble ikke tatt noen ting fra dem på alle de årene de huset taterne som kom til bygda.
Hun holdt sitt hus rent og i perfekt orden, og det som jeg undret meg mest på var at omstreiferne luktet ikke bra, de hadde ett dårlig rykte, og var ikke alltid ryddige i huset, men jeg hørte ikke ett ord om dette fra henne.
Maken til dame som henne er ikke mulig å finne. Hun har vært død i mange år no, men ho er en av de som har lært meg endel om toleranse og respekt for menneskene vi omgir oss med.