En rakettoppskytning.

Vi hadde syslet med tanken lenge, men viste ikke hvordan vi skulle begynne på dette prosjektet. Det var så mye "forskning" som måtte til. Konstruksjon, materialvalg og drivstoff var noe som vi brukte mye tid på å finne ut av.

Per Oddvar var hjernen, og jeg var praktisk medhjelper på bakkenivå.

Vi prøvde å lage en rakett.  Inspirasjonen fikk vi  fra Sputnik, den Russiske satelitten som naturligvis ble sendt opp med en rakett.

Det var drivstoff til raketten som var problemet, men etter endel "forskning" så fant vi løsningen. I kjelleren lå det henslengt Natriumklorat, og der lå drivstoffet til raketten. Dette ble benyttet til fjærning av ugress, men ble forbudt å bruke i landbruket.

Jo da 1/3 del sukker og 2/3 deler Natriumklorat var drivstoffet som skulle sende raketten til værs. Ett langt tykt papprør ble benyttet til selve raketten med en støypt tettning i fremre ende av beek. Natriumklorat og sukker ble omhyggelig blandet, og  røret ble fylt opp til randen.
Utskytningsrampen ble montert nede i fjæra for dette kunne bli noe  stort.
Jo da det ble oppskytning, men etter 15- 20 meter  til værs så brant det hull i sida på raketten så den begynte å gå sideveien og havnet i sjøen, heldigvis. Den etterlot en diger røyksky, men ingen lot seg merke av det unntatt gamle Peder, bror til bestefar. Hans kommentar var: "det var da svært så de brenner bråtebrann nede  på Stranda i dag".