Tredje skoleår og fullt anarki.

Vi gikk allerede i tredje klasse, og Morten fra Kristiansund var vår lærer. Skolearbeidet gikk trått og læreren hadde sitt fulle hyre med å holde styr på klassen. Disiplinen var stadig synkende, og vi guttene fikk benytte vårt overskudd på andre ting enn skolearbeid og flid. Jeg og Rasmus var "tremenninger" og gode venner, men likevel så knuffet vi mye i friminuttene. Læreren hadde ett økende  problem med disiplin og orden hos endel av oss elevene, og det gav rom for ytterlige ville påfunn fra oss guttene.
Det var også muntre episoder som ikke er mulig å glemme. Vi hadde bibelsoge på den tid som endel av kristendomsundervisningen, og dagens tema var om Jeiriko og bymurene omkring byen. Det var da en liten gutt med rødt hår og fregner rakte opp hånden for å be om ett spørsmål. Hva vil du vite gutten min sa læreren.  Han ville vite om det var bymurer omkring Kristiansund. Læreren som ikke hadde fått tildelt all verdens humor svarte alvorlig at desverre så var det ikke det.
Noen dager senere så var det tid for nye påfunn for i ett langfriminutt tok klassens to hærførere seg den frihet å ta turen ned i havna for å se på en båt som ble losset der nede. Lasten bestod av millitært utstyr til Heimværnet så som uniformer og geverer m.m. Tiden går fort når man tar slike avstikkere, så de kom 20 minutt forsent til neste time. Læreren ville da vite hvor de hadde vært, og hva var grunnen til at de kom så sent tilbake. Det var da en av hærførerene sa at de hadde vært avsted å skutt "Morter".  Det måtte bli en eller annen straff, og den enkleste straffereaksjon var å sitte igjen en time etter skoletiden var slutt.
De stadige disiplinære episodene klassen opplevde det året ble ikke bare utført av alle de andre elevene, for etterhvert så ble det min tur til å være vanskelig.
Jeg og en annen gutt i klassen hadde kranglet, men jeg husker ikke hva vi var uenige om. Da siste skoletime var slutt så braket vi ihop ute gangen på skolen. Etter kampen så løp jeg etter ham dit han bodde, men det skulle vise seg  å være ett dårlig trekk. Han løp inn i kjelleren, og kom ut igjen med en skytemaske som de slakter dyr med.
Det er ikke vanskelig å forstå at jeg ble redd, og hva gjør man da.... ?   Jeg bare løp så fort som en 9 år gammel gutt kunne makte.....og helt hjem. Denne episoden  satt i underbevistheten min en tid, og jeg brukte mye energi på å skape tillit mellom oss to igjen.

Hva kunne det bli av slike  "rakkerunger" ?  De to som skulket en skoletime er begge professorer ved universitet i Norge. Rasmus, min tremenning, er meteorolog i NRK.               Det hadde ikke dere trodd tenker jeg :-))