Hyttelaget i Haugane.

Vi var blitt 12 år gamle, og  hadde en tid arbeidet målbevist for å få reist ei hytte nede i Haugane.  Vi var godt igang med arbeidet, men hadde vansker med å skaffe tilveie meterial og spiker. Arbeidet gikk heller ikke helt etter planen da vi kranglet , og vi konkluderte med at det måtte velges en ledelse. Den naturlige leder ble Leif Egil, og naturligvis måtte det bli han....han ble i tillegg  kasserer også. Vi andre måtte ta tiltakke med styreverv, for demokrati måtte det være. Konflikter hadde truet med å kullkaste hele prosjektet.
En av guttene eide mønebjelken, og hvis vi ikke  ble enige så truet han med at den ville han ha tilbake, og da måtte vi rive halve hytta.
Jo da ett styre fikk vi bruk for for å løse alle konfliktene, som  stadfestet at alle hadde like andeler i hytta. Dette ble klubbet igjennom og bokført i protokollen, og all diskusjon stillnet etterhvert.
Det ble behov for å  finnansiere diverse vedlikehold og nyinnkjøp. Styret vedtok da at alle medlemmer skulle betale 25 øre uka til hyttekassa. Etter mange uker med prikkfrie innbetalinger, og mye trivsel, så var det en av guttene som unnlot å betale sin kontigent på 25 øre.
Etter tre uker med utelatt betaling så ble det innkalling til styremøte i hyttelaget. Formannen innformerte om at han hadde konfrontert vedkommende om at han ikke hadde betalt kontigent for de tre siste ukene.
Styremøtet tok avstemming på følgende forslag fra styret : "Svein også kallt   "kviner'n"  er herved utstøytt av hyttelaget i Haugane".  Dette ble innført i hytteprotokollen og signert av styremedlemmene.
Dette skulle vise seg å bli ei utrivelig sak, og forstod raskt at vi fikk behov for å rette opp det dårlige inntrykket vi hadde skapt med dette vedtaket.
Hva gjør 12 år gamle gutter i en slik kinkig situasjon da flere viste sin missnøye mot oss. Her måtte vi handle og det raskt, så det første vi tenkte på var selskap. Birkelund Handel hadde kjøpt inn ett parti med hvetenøtter i 60 liters sekker, og vi slo på stortromma og kjøpte like godt en sekk. Det ble invitert til selskap i hytta vår i Haugane, men oppfordret gjestene å ta med sukker og skje.
Det ble ett heidundrende selskap på hvetenøtter, men sekken så ut til å aldri bli tom. Det er unødvendig å fortelle om hva vi spiste da vi var i hytta, og jeg mener å  huske at den sekken varte hele det året.
Hva ble de til alle disse små " rakkerungene" ?

Kåre ble utdannet i mekanisk industri, og arbeidet med produksjon av vinsjer til oljeindustrien. Jeg selv ble først fisker, og senere skipsfører i Fjord 1 MRF. Leif ble professor og foreleser ved universitetene i Norge, og Svein ble en av de mest kjendte  fiskeskippere  i Norge.
Lars Palmer yngste broren til Leif Egil hadde sittet å hørt på all kranglingen vår, og han ble ikke uventet psykolog.
Jo da, vi ble da til noe vi  også :-)