Den lilla dressen.

Noen ganger kjøper man katta i sekken, og er så ærlig at man innrømmer  det.

For min del så er det ett slikt underlige kjøp som spesielt har festet seg oppe i hodet mitt, og i ettertid undret på hva  som skjedde.

 Året var 1970 og jeg hadde vært på en tur til Svalbard/Barentshavet med fabrikktråleren "Longva II" , og vel hjemme i Ålesund så var det min tur til å være med til Grimsby for å levere fangsten på ca.560 tonn fillet. 

Vel fremme i Grimsby så ble vi tilvist Union Dock, og losingen kunne begynne etterhvert. Det var gammel tradisjon at i England så skulle vi handle for der var alt så billigt i forhold til hjemme. Det som var mest å undres over var det store vareutvalget, og så de store kjøpesenterne. Jo da det ble handel det skal være vist, og jeg var en ekte "chechaquo".

I Grimsby så var det på den tid en jøde som hete Greenberg, og han hadde flere foretninger i byen. Det var en allsidig mann som snakket 14 forskjellige språk, og som spesialitet sunnmørsdialekt.
Han kom ombord hver tur for å kjøre oss opp på foretningene sine så vi kunne handle. Det var noe spesielt med den mannen, for jeg tror han kunne selge en kjole til en sjøulk om han ville. 

Jeg hadde på den tid vært mye på sjøen og fulgte ikke akkuret med på tidens moter, og viste at jeg ikke var med på dagens trend.  Jeg prøvde mange dresser, men klarte ikke å bestemme meg. Det  var da denne herr Greenberg kom med en dress som han sa var umåtelig populær i England. Det ble handel etter at jeg hadde prøvd den og funnet at den passet som støpt.
Betalte 25 pund for den mener jeg å huske, men det var først etter at jeg kom ombord jeg ble i tvil. Lilla dress i Norge.... ikke fanken det går ikke. I England så var den trendy, men i Norge.....tvilsomt. Da jeg kom hjem så fikk jeg enda mer betenkeligheter, for da jeg gikk gjennom gatene i Ålesund så var det absolutt ingen i lilla dress. 

Jo da dressen den ble hengt på loftet noen år, og vips så havnet den på bosset, men jeg misstenker min kone for at hun har hatt sine tanker om denne handelen.

Jo da jeg var helt edru og på den tid i god fysisk og psykisk form, men undrer meg på hva var det denne Greenberg hadde av overtalelsesevner som fikk meg der og da til å tro at jeg hadde gjort en god handel.

Mange forståsegpåere nå tenker jeg, men jeg tror de aller fleste som ikke kan kalle seg en moteløve hadde  gått i den samme fella :-))