Min første bil.

Jeg hadde allerede arbeidet 4 år, gjort unna et år fiskarfagskole på Aukra og fullført ett år millitærtjeneste i Hærens Sanitet på Lahaugmoen. Jeg var tilbake i mitt opprinnelige arbeid som var fiske, og som ikke var annet enn arbeid 330-340 dager i året. Livet var bare arbeid og jeg savnet noe å se frem til når jeg var hjemme, og min fornuft gav meg ideen til å kjøpe meg en bil.
Jeg hadde ikke mer enn tenkt tanken da jeg leste at Karl Dalen i Ålesund reklamerte for noen biler som heter Vauxhall. De var engelske  og hadde GM motorer, og skulle være gode biler......sa dem. For min del så valgte jeg en demonstrasjonskjørt Vauxhall  Viva 1966 modell som var kjørt 3500 km og 4 mnd. gammel ble det fortalt.
Etter to år så hadde jeg fått mer enn jeg hadde håpet på. En veldig fin bil og en mandagsbil. Denne  bilen gav meg mange utgifter, men mange fine turer også. Det var bare så underlig hvor mye feil det var med denne  bilen. Etter bare noen måneder så røyk varmeregisteret og to vindusheiser. Etter et år så ble det konstantert at alle 4 dekkene var det remner i, og etter 16000 km så røyk koblingen. Da radiatoren fikk en lekkasje så fikk jeg nok. Jeg satte bilen inn på ett verksted for å få den reparert i en fart og solgt omgående.
Det er underlig hvordan tilfeldighetene kan være, for da jeg kom for å hente bilen så sa verkstedeieren at han hadde en ny Audi som han ville selge meg. Det er unødvendig å fortelle at det ble handel, og den reparerte Vauxhallen skiftet eier den dagen.
Det ble en  ny Audi  60 1969 modell, men da jeg satt bak rattet i nybilen så var det ikke fritt for at jeg savnet gamlebilen.  Hunden vår var vel den som savnet mest gamlebilen, for godplassen hans fantes ikke lenger.
Når jeg tenker tilbake så har jeg hatt  mange fine biler så som Opel, Audi, VW passat, Volvo 850 og V70 og Mercedes, men ikke noen bil  har gitt meg så mange skuffelser og gleder som Vauxhallen.