Tar vi livet litt for selvfølgelig, og regner med at ulykker og sykdom er bare noe som rammer andre. Det har streifet meg at får man et opphold på sykehus så kommer det en påminnelse om at det ikke bare er en selvfølge det å få være frisk. Etter noen opphold på sykehus så har jeg møtt andre mennesker som har fått oppleve erfaringer med det å være syk.
Jeg har tidligere ikke tenkt så mye på dette, men på vinteren 2009 fikk jeg et opphold på Molde Sykehus i 10 dager med 5 dager på overvåkningen. Det gav meg en liten erfaring med hvordan livet kan snus på hodet over natten, og etter denne erfaringen så ble jeg betydelig mer glad i det livet jeg hadde fått tildelt, og vil si at jeg lærte meg å se at dette var ikke så uvanlig likevel.
Denne erfaringen lærte meg også at iløpet av livet så får de fleste en sykdom eller skade som må behandles, og med de plager og smerte den vil påføre deg. Det er da det hjelper med gode venner og familie, som kan tre støttende til, for sterk det er man ikke i alle situasjoner og jeg er ikke noe unntak.
Å leve med konstant smerte over lang tid er slitsomt, og når dette varer svært lenge og legene ikke finner noe som er galt så blir det ekstra belastende. Smertestillende er ikke akkurat det legemiddelet som leger, men bare lindrer for en kort stund og gir ikke noe håp om bedring. Jeg må bare si at jeg har hatt noen vonde måneder, som ikke har bedret seg, men heller blitt vondere med tiden. Det har vært mye legebesøk, fysioterapaut -timer og gymnastikk, men det har ikke gitt resultat som viste bedring. Jeg har vært på CT-scanning flere ganger, og no sist Medi 3. Etter et år med søken etter hva som er galt ser det ut til at de har funnet ut av det som plager meg. Det er ikke den beskjed du ville ønske å få, men det kan ikke forandres på og du må bare akseptere de resultatene som MR maskina viser. Jeg er vel noe forberedt, men vet ikke hvordan jeg klarer å takle dette. Da er det igjen venner og familie som trer til støttende, og jeg er veldig glad for å ha slike rundt meg. Prøver å leve så normalt som overhodet mulig, og til no så får jeg sove rimelig bra med litt hjelp av smertestillende da selvfølgelig, men hvordan dette utvikler seg det får bare tiden vise.
Vi er så mange som er glad i deg, og vi skal gjøre det beste vi kan ut av situasjonen. Siden du ser ut til å ikke miste humoren uansett situasjon (ikke ulikt farmor), så kommer vi nok til å ha mange fine stunder fremover! Jeg krysser fingrene for at det utvikler seg i riktig retning:) Klem:)
SvarSlett