"Duva" vår kjære hest.

Denne hesten må da være en av de virkelig kloke hester, for den evnet å vise hengivenhet mot dem den holdt av og gjorde pek til dem hesten ikke likte så godt. Mot små barn var den utrolig forsiktig, og jeg kan ennå huske min yngre søster Guri sammen med den hesten. Hun var da tre år gammel og hadde usett gått inn i gjerdet der hesten var, og idet vi kom ut så fikk vi se den lille jenta sitte med ryggen mot bakbeina til hesten og sang for full hals. Hesten turde ikke røre på føttene for ikke å skade henne. Hesten sto helt stille inntil de voksne fikk tatt jenta bort. Det er nesten som man ikke skulle tro det man så, for de fleste andre hester  ville ikke reagere slik. Det gikk heldigvis godt og hesten hadde mange ganger nærkontakt med små barn uten at noen ble skadet.
Den var et vanedyr som ble stelt og passet av Peder  bror til bestefar. Han var en ordentlig og punktlig person som foret hesten til bestemte klokkeslett, og dette ble så til de grader innarbeidet.
Hun likte ikke fotband, og jeg kan ennå huske at da Peder skulle sette på det bandet så brukte hun å bite i jakka hans og nappe til så han falt på siden. Da var det mye "sjenning" fra gamlekaren, for han snakket til hesten som han snakket til et menneske. Hvor mye hesten forstod av dette pratet er uklart, men jeg kan ennå huske at når de kjørte hjem torv fra myrene så brukte de å si til hesten når det var fullt lass: "Nå må du gå hjem med dette lasset og komme tilbake". Hjemme var det en som tømte lasset, og bad hesten gå tilbake. Dette fungerte perfekt, så noe forstod hesten; det er sikkert. Etter at Peder på sine gamle dager ble syk og ikke istand til å ta seg av denne kloke hesten så ble alle rutinene hesten var så vant til brutt. Hesten ble ikke den samme etter at andre fikk ansvar for den, og etterhvert så gikk det  slik som med de fleste hester på Vestlandet.  De ble enten solgt til Polen, eller så ble de sendt til Sunnmøre Slakteri. Til erstatning ble det innkjøpt en Massey Ferguson fra kullgruvene i England godt brukt, men i kjørbar stand i mange 10 år. Dette skjedde først på 50 tallet, og jordbruket forandret seg betydelig da traktoren erstattet hestene. Det var da det moderne jordbruk tok til, og kosen på gårdene tok en brå slutt for da ble effektivisering av landbruket det viktigste. På noen tiår ble antall gårder drastisk redusert i Norge, men likevel så ble det produsert betydelig mer landbruksvarer takket være traktoren og mer moderne landbruksredskap som ble benyttet med den. På Myklebust var det ca. 45 hester, og iløpet av en periode på 10 år fantes det ikke en eneste hest i bygda.