Jeg vil her fortelle om min onkel som jeg uten overdrivelse må kalle en ulykkesfugl for hør bare her : De to første store hendelsene var de reneste tragedier, men han reddet livet som ved et mirakel. Han hadde en egen evne til å havne opp i farlige situasjoner, men alltid så berget han seg nærmest uten en skramme. Den første gang han havnet opp i en dramatisk situasjon var under krigen han var 18 år og var tilfeldigvis i Ålesund en kveld. Gatene var fulle av tyskere, og det skulle vist være en samling på Arbeideren. Det var mest tyske offiserer, men også endel kjente NS folk var til stede. Det var ved inngangen plassert to tyske vakter med maskinpistoler øverst i trappa på Arbeideren som var hovedkvarteret til tyskerne.. En norsk NS mann som var meget beruset feilvurdert sin betydning i denne organisasjonen, og forsøkte å tvinge seg inn på møtet uten å vise legitimasjon. I det denne situasjonen oppstod var onkel Martin iferd med å passere trappa da de tyske vaktene åpnet ild mot den aggresive NS mannen. I det han ble skutt ramlet han ned trappa og traff Martin, og de to lå i en eneste blodpøl på fortauet. Onkel Martin veltet tilside den blodige døde mannen som lå over ham, reiste seg og løp fra stedet og direkte ombord i fiskebåten til min far. Blodig forteller han at han hadde blitt skutt, men etter mye vask så kunne de konstantere at han var uskadd. NS mannen var gjennomhullet og død, og onkel som var tilnærmet i skuddlinjen var utrolig nok uskadd.
Tre år senere han var da 21 år og det fortsatt var krig og året var 1944. Han og Olaus Myklebust var blitt enig om at de skulle ta en tur til Ålesund med rutebåten "Eira" for å gjøre noen innkjøp. På Lepsøyrevet ble rutebåten angrepet av 24 engelske jagerfly, og 16 passasjerer ble drept og 8 var sterkt skadet og mange lettere skadet. Han berget seg med bare små rift etter kuler, og noen berget seg ved å svømme iland. Olaus kjente et slag i siden, og trodde at han var truffet, men etter at angrepet var avsluttet og skipet var kommet til kai på Kjærstad fant han ei hylse fra mitraljøsen som ikke hadde eksplodert i jakkelommen.
Mange år senere så var jeg sammen med onkel på fiske, og det var da jeg forstod at han hadde ni liv. En gang falt han fra baugen og ned mellom de to ankerklyssene. Det var ca.2 meter høyt og 1 meter mellom klyssene som hadde to spisse stålhandtak som vende opp. Hadde han truffet noen av dem så hadde han blitt spiddet. Maken til flaks skal men lete lenge etter, og best av alt han hadde ikke en skramme noen steder.
En gang vi var på verksted med båten, og stod på slipp i Tomrefjord kom en ny "ulykke". Da falt han fra et steilas og ned i fjæra, men det sluttet ikke med det for malingspanna som var på 10 liter traff ham og tredde seg fint ned på hodet hans. Det verste med denne historien var at han fikk mye maling å vaske bort fra ansiktet og håret, men ikke en skramme etter et fall på 3 meter. Noen har vist englevakt, og jeg tror at onkel Martin ble voktet av en flokk engler hele sitt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar