Jeg vender stadig tilbake til Lyngværet og alle de spennende opplevelsene jeg fikk der i barndommen. Jeg vil fortelle om en form for fangst av hummer som ikke er så vanlig lenger, men som var mer lik sportsfiske etter laks i elvene. Det krevde at de som drev denne type fangst var uhyre stille, og tålmodig. Gliper er en type fangstredskap som ligner på en kurv med to runde stålringer på 70 og 80 cm forsynt med et nett under og på siden, slik at på bunnen ligger den flat med et agn i midten. På den øverste ringen er det festet et tau i trekant med en kork i ca. 1 meter over glipa, og derfra går et tau (il) opp til havoverflata med en liten garnkule i enden. Du behøver en flaske med tran av torskelever, og en pinne ned i flaska. Med pinnen skvetter du trandråper på havoverflata. Tranen har den evnen at den demper krusninger på sjøen og gir klar sikt ned på glipa. Den settes vanligvis på 2-4 meters dyp, og da er det rimelig god sikt ned til glipa hvis du benytter tran på havoverflata. Det mest vanlige er å benytte ca. 30-40 gliper på en kveld/natt, og for at hummeren skal få ro, ser du over glipene bare en gang i timen. Da er det fint å kombinere pausene med grilling, eller medbrakt niste og kaffe.
I robåten brukes det kun en padleåre for at du skal være mest mulig stille, fordi hummeren er svært var for lyder. Når man nærmer seg området der glipene er satt ut så er det særdeles viktig å unngå enhver form for støy, og bruke padleåra forsiktig. Når du ser hummeren ligge på agnet er det også viktig å gi seg god tid når du tar ilen, men det er like viktig å dra raskt opp glipa slik at hummeren ikke har fluktmuligheter.
Jeg kan ikke si annet enn at dette er en ekstremt spennende fangstmetode, og jeg husker tilbake på disse kveldene som noe av de mest spesielle opplevelser jeg hadde som barn. Hummer ble det, mange også, og denne fangsten drev vi på med i stille kvelder mest hele sensommeren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar