Denne historien har jeg ikke klargjort med min kjære søster Guri, men mener at fortellingen kan høres etter så mange år.
Vi hadde nylig flyttet inn i nytt hus på "Jensbakken" (navnet etter min oldefar), og før byggestart kjøpte far et lite hønehus med et lite utedo i samme bygget. Dette utedoet ble i byggeperioden brukt av de som bygde huset, og av familien etter at vi flyttet inn. Far hadde ikke fått tid til å legge kloakkrør, så derfor ble vannklosett innmontert noe senere.
Det som jeg nå forteller er en særdeles skitten historie, og det var bare et under at det gikk så bra som det gjorde. Året var 1951, og vi hadde bodd i huset vel 1 år. Mor ble syk denne sommeren og måtte innlegges på sykehus en periode. Bestemor skulle være hos oss den tiden hun var borte. Bestemor var da en gammel dame og hadde ikke mulighet til å følge oss barna alle steder. Guri har til alle tider forsøkt å være selvhjulpen, men denne gangen gikk det galt. Hun skulle på do, og naturligvis så skulle hun fikse dette selv uten innblanding fra andre.
Jeg kan bare minnes at vi hørte et skrik så høyt at vi forstod at noen var i den største nød. Alle løp i den retning skrikene kom fra, og snart ble de lokalisert til utedoen. Det synet som møtte oss var noe utrolig, for bare hode stakk frem over doringen, og hun sto bokstavelig talt opp til armene i dritt. Jobben med å dra henne opp fra denne materien var en styggjobb, og bestemor ringte Peder, bror til bestefar som kom til unsetning. Da hun endelig var kommet på fast grunn, var Peder kommet og han tok spyleslangen og spylte jenta så noenlunde ren før de tok på hansker og kledde av henne alle klær. Hun ble badet etter alle kunstens regler, og nye klær ble funnet frem.
Guri var bare 3,5 år gammel den gang, men etter dette do-besøket gikk det en hel tid før hun selv følte seg trygg nok til og gå alene på do.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar