Turnfesten

Ute på Harøya har det i lang tid vært tradisjon med turnfest, og det jeg nå vil fortelle om var en meget spesiell fest som Harøy Turn og Idrettslag arrangerte på Vonheim Ungdomshus på Harøya.
Denne festen vart arrangert først på 60 tallet og var et samarbeid mellom Harøy Turn og Idrettslag og Ålesund Turnforening.
Fra Ålesund skulle de bare vise sine aller beste turnere i oppvisninger i stang og skranke.  Det var store forventninger til denne festen, og Vonheim var fyllt til trengsel. Ikke en stol var ledig og mange hadde trengt seg inn og måtte stå langs veggen bak i salen.
Øyas store sønn turnet i Ålesund Turnforening, og var faktisk hovedattraksjonen den kvelden. En makeløs god turner på den tid, og av den grunn hadde avisene Sunnmørsposten, Romsdals Folkeblad og Romsdals Budstikke journalister til stede. Det var noe stort vi skulle få være med på ......trodde vi.    Festen var godt i  gang og stemningen var upåklagelig, men det lå noe underlig i luften denne kvelden.
At publikum skulle få valuta for pengene var det ingen tvil om, og mye god turn ble vist av mange gode turnere. Kveldens høydepunkt nærmet seg. Øyas store sønn skulle turne, og det  var det en fortettet atmosfære av spenning i salen. Konfransieren annonsert hans hjemkomst, og nå skulle han vise oss Harøyingene den kolossale fremgangen han hadde hatt i Ålesund.
Han gjennomførte noen øvelser på bom som var helt overbevisene, og konfransieren annonserte kveldens høgdepunkt svingstang. En makeløs øvelse var igang og det var helt stille i salen. Han var kommet til øvelsen "Stalder" der han står med begge beina og armene i kryss på stranga. Han skulle da ballansere kroppen slik at baken stod opp og resten av kroppen ned. Det var utgangspunktet for denne øvelsen. Alle ventet på en fantastisk øvelse, men istede kom det en kjempefjert.
Det som senere hendte er det trolig ingen som har helt oversikt over, men jeg kan huske at ei av øyas fine damer lo så hun tisset på seg. Da konfransieren sa at det bare var turnskoen som knirket var det naturligvis ett håpløst forsøk på bortforklaring, salen kokte og det så ut til at latteren ikke ville ta slutt.
Festen gikk helt ut av kontroll, og konfransieren hadde problemer med å få stoppet latteren.
Som naturlig er ble det vanskelig å gjennopprette ro og orden i salen, men ei lita turngruppe av eldre turnere fra Harøy klarte til slutt å få publikum på sporet igjen. Jeg er helt sikker på at alle godt voksne Harøyinger husker denne festen med et smil, men de "mistet" også en stor turner den kvelden.