"Pøte" hummer.

Jeg hadde en litt spesiell hobby som jeg drev hvert år da det led ut på ettersommeren, og det var å "Pøte"(dialekt) hummer.  Denne hobbyen var ganske enkelt å fange hummer nede i fjæra, spesielt på ettersommeren.På den tid av året ligger hummeren meget grundt. Du finner den under store steiner der den har sitt tilhold på grunn av at temperaturen på den tid av året er høy. Redskapen som trengs er en kjepp med en krok i enden, og en litt stor hov montert på en stang og langstøvler.
Dette er idag ikke lenger så aktuelt for fredningsbestemmelsene sier at hummer ikke kan fanges før utpå høsten, og da står den på mye dypere vann og andre redskaper trengs til hummerfangst.
Jeg kan huske en gang vi var på en familietur for å se etter hummer nede i fjæra. Det var sent på sommeren  og temperaturen var helt ideell til slik fangst. En gyllen regel er at men ikke skal ta hummer som har rogn, og naturligvis ikke fange den i fredningstiden.
Det ble mye leting og mye tålmodig venting, men treffer man på en stein der det er hummer under så er det relativt lett å se at den er der for den lager sandhauger foran steinen den ligger under. Den er avslørende slik, og under samme stein finnes aldri krabbe for de er rivaler i dette området. Vi fant hummer på den turen, men den fangsten ble brakt iland på dramatisk vis. Da jeg hadde klart å få frem hummeren etter mye strev så holdt jeg på å miste den, og det opp stod noen tumulter da mor Betsy skulle hjelpe til å berge den iland. Hun sprang ut i vannet så sjøen fosset og fylte støvlene. Hunden ble helt vill og skulle være med på dette, men forstod ikke helt hva som gjorde oss så voldsomme i vår væremåte. Endelig så fikk jeg berget den iland, og oppstyret stillnet av etterhvert.
Jo da, det en ble hummer den turen som var på ca. 2,5 kg mener jeg å huske og den ble kokt og benyttet til pålegg, noe som er den reneste delikatesse. Det ble noen slike turer, men i de senere årene er dette ikke  lengre mulig fordi den står dypere når fredningen er opphevet og fangst er lovlig.