Sommerjobb.

Jeg og min beste kamerat Leif Egil ble enige om å forsøke og tjene noen slanter på å skjære tare en sommer på slutten av 50 tallet. Det var slik at på Fjørtoft der var det et taremottak som kun omsatte tørket tare. Det var en hake ved det hele, vi hadde begrenset utstyr å hjelpe oss med. Etter mye planlegging fikk vi tak i en robåt som var egnet til dette arbeidet, og vi kunne begynne å tjene våre egne penger. Vi arbeidet hele dagene med dette, og all taren vi samlet måtte vi tørke på bergene i noen uker, og deretter måtte den fraktes til mottaket på Fjørtofta.
Den første lasten var særdeles vellykket, og vi tjente som ventet mye syns vi.
Det ryktes at vi gjorde gode penger på dette vi to guttene, og da husker jeg det var en grunneier som hadde innvendinger på det vi drev på med. Vi fikk forbud mot å ta tare langs grunnlina på hans eiendom, men området vi disponerte var så stort at det ikke hadde noen betydning for vår  produksjon. Etterhvert ble det levert  flere laster til mottaket, og da sommeren var over hadde vi tjent etter den tid rimelig godt, sett med en gutt's øyne. Men arbeidet hadde sin pris da begge to fikk skader iform av kutt i fingrene. Det vi tjente var ikke rare summen, men på den tid var det ikke så rent lite, og pengene ble vel anvendt, for jeg brukte noen av disse pengene til å kjøpe et salonggevær. Jo da, bæretillatelse spør du, nei  hva var det på den tid. Jeg hadde dette geværet frem til jeg var 17 år, og da solgte jeg det til en nabo...... som ikke var mer en 13 år. Du verden det gikk godt med et nødskrik.
Hvor var foreldrene våre som tillot dette.....nei, fedrene var på sjøen det meste av året, og vi vokste opp med å ta beslutninger og ansvar for egne handlinger. Hvor var lensmannen og de som skulle håndheve loven ? De var som nå underbemannet. Da jeg fikk behov for vandelsattest  kunne en ikke vite hva lensmannen ville finne på, for det var mange tips da som nå. Jo da jeg fikk en vandelsattest som enhver mann  kunne  være stolt av, men jeg tror at det var mest på grunn av at vi hadde samme navn lensmannen og jeg, og den vandelsattesten den har jeg ennå.