torsdag 28. juli 2011

Elektriker'n

Når jeg tenker tilbake på barndommen så kan jeg ikke annet en å tro at vi guttene var beskyttet av en høyere makt, for det var ikke den ting som ikke skulle prøves. Trafikk fantes ikke så det var til da en helt ukjent fare som bare eksisterte i byene på den tid og for ikke å snakke om i Amerika. Likevel så var det ikke fritt for at vi gjorde ting som var farlig, men oftest så var det uforstand som forårsaket uhellene.
Å klatre i trær var en av disse store utfordringene, men senere så var det mest for pyser, for utkikkstønnene på hvalbåtene i havna var mer passe for tøffinger som oss. Dette kunne bli noen ganger i meste laget farlig, men merkelig nok så var det ingen av oss som omkom om det flere ganger var nære på.
Jeg husker en gang vi guttene var samlet i en stor flokk på garden til Steinar Haugen, for der var det på den tid ei lita løe som vi hadde tilhold på.  Som vanlig når det er mange gutter samlet så er det noen som er ekstra tøffe og har ustyrlig behov for å markere seg, og det hadde den gutten denne historien handler om i rikt monn. For å markere sin tilstedeværelse så kunne han gjøre de utroligste ting.
Han hadde på uforklarlig vis klart å klatre opp på løtaket, og på enden av møne stod det en stolpe som var plassert der for strømforsyning til løa. Som det var på den tid så var slike stolper forsynt med store isolatorer og tykk koppertråd til selve strømnettet.  Han hadde alltid vært stolt av at han var flink til å turne, og no skulle han vise de andre guttene hvordan det skulle gjøres.
I et ubevoktet øyeblikk så hørtes en spe guttestemme rope, se på meg karer så skal dere få se en ordentlig turner, idet han tar rundt begge strengene. Det eneste vi guttene ser er et gnistregn, røyk og en liten gutt som faller ned til bakken bevisstløs. Heldigvis gikk hjertet og lege ble tilkalt. Han ble forbundet på begge hender opp til albuene, da han hadde store brannsår på hendene. Etterhvert så kunne han begynne på skolen, men skrive kunne han ikke den første tiden. Etter at sjokket hadde gitt seg, og vi guttene hadde fått dette på avstand tok leken til igjen som ingen ting hadde hendt, men gutten fikk tilnavnet Elektriker'n helt til han ble voksen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar