Torv til brensel.

Ute på kysten er det lite skog så derfor ble torv benyttet som varmekilde både til matlaging og oppvarming av hus. Dette var helt vanlig til oppvarming frem til 1960 åra, og noen brukte det mye lengre. Tante Karen laget brød og julekaker på gamlekomfyren kan jeg huske lenge etter at hun hadde anskaffet elektrisk komfyr.
I vår familie ble torv benyttet til oppvarming av huset frem til 1970,  da ble dette brenselet erstattet av en Pyro fyrkjele som benyttet fyringsolje.
Som barn så fikk vi være med i torvet for å spa av denne forunderlige energikilden, og det var ikke bare hardt arbeid, men årets familiekos ute i myrene. Alle eiendommer hadde hver sin parsell som var festet på 99 år d.v.s. fra 1900 til 1999. Vår teig var på ca. 7 mål, og stedet lå fint i le av en idyllisk haug full av krekling, blåbær og faktisk endel molte.  Da det ikke var for mye underholdning på den tid så ble dette arbeidet kombinert med mye kos med mat tilberedt på en liten grue som var støypt rundt en gammel støypejernsovn oppe ved haugen. Et makeløst koselig sted for oss barna og de voksne, som kombinerte dette arbeidet med mye kos de også.
Mor Betsy brukte å bringe varm middag, og det var dagens høgdepunkt spesielt for dem som arbeidet med å spa dette brenntorvet. Redskapen som vart brukt var en torvspade med en kniv som var formet som en vinkel, og med den kunne du spa ut torv som var ca. 60 cm lang 12 cm brei og 8 cm dyp. En spadde denne torva opp i en trillebåre. Torvstikka, som var det andre redskapet som ble brukt, var egentlig ei greip med åtte tinder som ble benyttet til å legge torvet fra trillebåren og ned på marka i en fin rekke.
Vi barna hadde en liten torvspade, en torvstikke og en liten trillebår for å trille torvet til tørkeplassen. Hvor mye vi barna bidrog med er noe uklart, men det var ikke så rent lite mener jeg å huske. Selvfølgelig fikk vi betaling og det var en ekstra motivasjon for meg og min søster Elin som var to år eldre.
Da torvet hadde ligget på tørkeplassen i 3-4 uker så var det tid for å reise torvet d.v.s. å legge det på kryss av hverandre slik at undersiden også tørket. Etter ytterlige 3 uker så var det tid for å kjøre torvet hjem hvis alt var gjennomtørket.
For at en familie skulle ha rikelig vintervarme til neste vår så måtte vi lage ca. 2 traktorlass med brenntorv.
I hus som ble oppvarmet med torv så ble det en ekstra spesiell lukt som mange syns var koselig, men jeg vet at det var ikke alle som syns det, mener jeg å huske. At torvet varmet er det ingen tvil om, for brennverdien på torv er på høgde med bjørkeved. Det praktiske med brenntorv var at asken gjorde at ildstedet ble isolert. Det var rester av glør i ovnen om morgenen, og da var det  bare å legge i torv  så tendte ildstedet. Meget praktisk og arbeidsbesparende. Torv har trolig blitt benyttet til oppvarming av hus helt tilbake til vikingetiden, men  det følger med endel rusk og støv med dette brenselet, og i dag er pellets eller jordvarme en mye rensligere energikilde. I dag er det ingen tradisjon med å spa torv, men det er fortsatt noen som gjør dette ute på øyene mest for å vedlikeholde en gammel tradisjon.
Rettighetene til torvteiger for oppsitterne på Myklebust ble avsluttet i 1999 og jorda har blitt tilbakeført til hovedbruket som festet grunnen. En mange hundreår lang tradisjon er avsluttet.