Jeg hadde lenge hatt mobil på mange av fergene jeg var fører ombord i, og allerede i 1974 så benyttet vi noen mobiler som var koblet opp mot stasjoner på land. Det fungerte på samme måte som VHF senderne til kystradiostasjonene i Norge. Det var åpne annlegg og alt som ble sagt kunne høres av alle. Det var ikke noe godt system, og etter en tid så fikk vi selektiv oppkalling, men enda var dette ikke noe for private kunder. Mobilene var da så alt for tunge og store, men først på 80 tallet kom bærbare mobiler som det var mulig å ringe direkte ved å taste kundens telefonnummer.
Jeg kjøpte en mobil fra Ring Elektro, som var et monstrum på 2.5 kg som benyttet NMT 450 systemet. En makeløs mobil i bilen, men taletid på batteriet var ca.30 min og stand bye 6 timer. Derfor var det praktisk å ha den koplet opp mot bilens elektriske anlegg. Jeg hadde mye glede av denne mobilen om den var tung, og lite egnet til lange turer i fjellet. Det manglet ikke på kommentarer for det var galskap det var å gå til anskaffelse av en mobiltelefon på den tid. OK; det var greit at du hadde den på jobb, men å ha en slik privat var unødvendig og lignet litt på stormannsgalskap. Slik ble det et slit å forsvare denne ufornuftige investeringen jeg hadde gjort. Jeg fikk veldig mye bruk for denne telefonen, og benyttet den til kjøp og salg over en periode. Det ble helt slutt på å løpe rundt i telefonkiosker for å ringe, og oppdaget raskt fordelene, men det var noe dyrt å bruke så man måtte bruke den med fornuft. Jeg må bare si at dette åpnet øynene mine, og jeg var meget raskt ute da de lette bærbare NMT 900 telefonene kom på markedet. Naturligvis det ble Nokia NMT 900, som ble min neste telefon, men det er en annen historie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar