Familieforviklinger.

Tiden var kommet til at min onkels elste sønn skulle gifte seg. Alt var klappet og klart, og familien skulle pynte seg for denne store dagen. Det var bare en hake ved forberedelsene,  min onkel var en lidenskaplig diktleser. Fikk han ei bok mellom hendene så var han ikke i denne verden, og måtte bokstavelig talt vekkes. Denne dagen hadde han må man si beklagelig vis kjøpt ei bok som satte ham ut og da var han på den andre siden... i drømmeland.
Alle i familien hadde pyntet seg og var klar for kirka, men hvor var det blitt av onkel ?        Tante fant ham i dyp konsentrasjon med ei bok mellom hendene, og i hverdagsklær selvfølgelig.
Dette var ikke så forunderlig for tante, men på denne dag burde dikt være dikt for sønnen skulle gifte seg.
I all hast fant han findressen og kledde seg i en fart, men da han kom ut i drosja da så tante at han hadde en dressbukse som rakk 5 cm over anklene. Her var det noe som ikke stemte, han hadde forvekslet dressen til farbror med sin.  I all hast og ventende drosje gikk han inn og skiftet dress, og ferden gikk  endelig  mot kirka.
Jo da det ordnet seg  for familien og onkel.  I sin egen dress var han den stilligste av alle i kirka.
Det var som i eventyret sønnen fikk sin vakre brud og alle var glade og fornøyde.  En ting vet jeg med sikkerhet, tante sørget for å gjemme alle dikt og prosabøker i det huset når broren skulle gifte seg i den samme kirka.