Da onkel ble personlig kristen.

Det jeg nå vil fortelle dere har jeg ikke opplevd selv, men denne historien har jeg hørt fra mine nærmeste slektninger. Dette hende for mange år siden, og slik ble historien fortalt til meg:
Det var i den tiden da det store sildefisket her på mørekysten var på sitt beste, og det var en ekstra travel og stressende tid for alle som var delaktig i dette fisket.
Det hadde seg slik at min onkel hadde en uvane som han hadde slitt med i lang tid, og som mannskapet syns ble noe slitsom  etterhvert. Han bannet så det lyste for den minste ting, og uvanen forverret seg med tiden.
Mannskapet  holdt  ett lite skipsråd , og ble enig om at for hver gang han bannet så skulle de skjære ett hakk i takbjelken fremme  i lugaren over ett tidsrom på en uke. Det ble mer hakk i takbjelken for hver dag som gikk, og da uka var slutt, og de var vel i havn, kom onkel frem for å planlegge neste uke. Da han ser hakkene i takbjelken sier han:"Hvorfor i helvete skjærer dere hakk i takbjelken det er da vandalisme". Da var det en av mannskapet som raskt tok kniven og skar ett hakk til."Hva fan gjør du mann" ett hakk til ble skjært i takbjelken.
Da var det en av mannskapet som bad ham sitte ned å høre på dem en liten stund. De fortalte ham da hva de hadde blitt enige om i førstningen av uka, og her er resultatet som viste at han hadde bannet så mye som det var hakk i takbjelken.
Onkel ble sittende lenge å se ned i golvet, og så forlot han lugaren.Morgenen etter denne spesielle hendingen framme i lugaren, så bad han bordbønn for første gang ombord. Han ble helt som forandret etter den dagen, og det ble heller aldri hørt ett bannord fra ham senere.
30 år senere, han var da  en gammel mann, så fikk jeg den ære å seile sammen med ham ett år på sjøen. Aldri hørte jeg ett bannord fra ham. Han hadde sine ritualer for han bad for maten for hvert måltid. Bibelen hadde  han med seg når han reiste på sjøen,og  jeg hørte aldri at han sa noe om vi bannet av og til.... ikke ett ord.