Inseminering.

Det  måtte være utpå høsten, og jeg var på en kortvisitt på Lyngværet. Jeg var 6 år, året var 1951, og jeg skulle få være hos onkel og tante noen dager sammen med mine to søstre og mor Betsy. Far var som vanlig ute på fiske, men var ventet hjem med det aller første, og på hjemveien så skulle han stikke innom med båten.
Jeg hørte at de vaksne snakket om at de måtte frakte en ku over til Orten av en eller annen grunn. Jeg maste om å få være med, men onkel Erling var ikke så lyst til å ha meg med på en slik utfart. Dagen etter så var kua lastet ombord i en åttring(stor robåt), som de skulle slepe over fjorden. Tante Emelie måtte ha snakket med onkel og bedd for meg, for om morgenen sa onkel at jeg kunne få være med. Onkel fikk hjelp av sin gode nabo Olaf Ræstad  som  bodde på  nabogården Myra.
Kua ble slept over fjorden, og med mye strev fikk de ho i land. Jeg ble plassert hos en familie, som hadde barn på min alder.  Dei skulle en tur opp mot ei løe der på øya vart det sakt. Etter en tid så var karene tilbake og det ble  ett svare strev å få kua opp i åttringen, men etterhvert så gikk ferden tilbake til Lyngværet.
Jeg forstod svært lite av hva som gikk for seg, og at det var noe uforståelig det jeg hadde vært med på. Funderte endel på denne ferden, men slo meg til ro med at det var en fin tur, og at jeg hadde fått leke med nye venner.
Året etter så var jeg igjen på Lyngværet, og da hadde kua en fin kalv. Jeg hadde rukket å bli  7 år, og det var da det gikk opp ett lite lys for meg som kunne forklare den helt meningsløse seilasen over fjorden med ei ku på slep i en åttring.