Året var 1954, og jeg var nylig ferdig med andre året på skolen. Det var endelig sommerferie, og jeg var lovet å få tilbringe ferien hos min onkel Erling og tante Emelie på Lyngværet. Det bodde seks familier på denne lille øya,og alle levde av det naturen gav dem fiske og småbruk. På småbruket hadde de tre kyr, 10-12 sauer, en gris og noen høner. Onkel Erling hadde også en liten fiskebåt som han brukte til sesongfiske.
Å som jeg gledet meg til denne ferien. Det hele var mest som ett eventyr, for på Lyngværet så var alt nytt og spenende for en liten eventyrer som meg. Vi reiste med rutebåten "Bolsøy",men da det ikke var kai på Lyngværet, så ble vi hentet i båt da vi skulle i land. Dette var stedet for en liten gutt som meg med min fantasi og oppdagertrang, men det skulle vise seg at min bevegelsesfrihet ble sterkt redusert. Allerede første dagen på Lyngværet så fikk jeg en advarsel av "Mellamoste" som tante ble kallt. Pass deg for "Røden" lille Jens, for den er ikke helt å stole på. "Røden" var en hund som var meget underdanig overfor voksne, men vi barna fikk se at den tok igjen på oss . Etterhvert så opparbeidet vi oss rutiner om hvordan vi skulle takle denne kjøteren av en hund, og første spørsmål da vi sto opp om morgenen var er "Røden" i band eller er den løs i dag. Var den i band så var dagen reddet, og vi kunne bevege oss fritt.
Jeg var "øyestenen" til " Mellamoste" det var det ingen tvil om, og kjærligheten den var gjensidig. Ho strikket en rød lue til meg så hun kunne se og vite til enhver tid hvor jeg var. Hver morgen etter at vi hadde spist så var jeg på farten med advarsel om ikke å ro utenfor indre havn, og passe meg for "Røden".
Vi fisket grønnkrabbe, laget akvarie, satte ut teiner og gliper, men likevel så ble dagene for korte.
Lyngværet hadde ikke elektrisk lys, og ikke innlagt vann i husene, men vi hadde det likevel veldig godt der. Vi fikk være med på fisketurer, laksefiske og eggesanking, spa torv til brensel og leve på en måte som trolig var likt livet til vanlig kystbefolkning rundt 1900. De hadde radio i huset, men den var kun til værmeldinger og dagsnytt. Radioen benyttet batteri og de var kostbare, så den var det kun far i huset som brukte.
Jeg tror ikke at det bare var idyll å bo på ett sted som dette. Ikke hadde de innlagt vann, bad og vaskemaskin, og wc var i løa og badekaret var en trestamp. Komfyren som ble benyttet til matlaging var fyrt med torv, og jeg kan ennå huske de gode brødene som ble laget i den.
Det var svært ulikt det jeg var vant til fra hjemmet på Harøya, livet var roligere, og alle hadde rikelig med tid.
En gang fikk jeg besøke Lyngværet i vinterferien, og det var en helt annen opplevelse. Det var ikke så fritt og heller ikke så mye å ta seg til med, men du verden det var veldig spenende på den tiden også. Livet var ikke så enkelt som det kunne se ut til for en liten gutt som meg, for den moderne utvikling var kommet til alle andre steder, men ikke på Lyngværet.
Lyngværet ble fraflyttet i 1958, og min onkel og tante bygget nytt hus i Margrethe Dahlsgate i Molde.
"Mellamoste" var for meg noe helt spesielt. Først etter at jeg ble voksen så forstod jeg hvor inderlig glad jeg var i henne, og hvor mye hun hadde betydd for min barndom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar