Skoletannlegen.

I 1954 var tiden kommet til at vi barna skulle til skoletannlegen. Myklebust var på den tiden i Haram Kommune, og skoletannlegen var i Brattvåg. Vi ble transportert med rutebåten "Brattvåg", en liten balje på 65 fot, som var en ekte  "veltepetter" over fjorden, og alltid vinterstid. Det var på slike turer vi fikk prøve hvordan det var å ha ordentlig sjøsyke.
Forut for disse turene til skoletannlegen var i seg selv den reneste psykiske torturen, da de fleste som var noen år eldre kunne fortelle skrekkhistorier  fra tannlegestolen til oss som var mindre.  Vi satt 15 redde barn langt hjemmefra på ett venterom, med en spesiell lukt, og lyden av tannlegeborret som arbeidet ubarmhjertig og på den tid ikke vannkjølt.  En tannlege som kunne absolutt alt i sitt yrke, men hadde behøvd noen ekstra undervisningstimer i  psykologi. Jo da vi barna fikk orden på tennene våre på den tiden også, men hvordan kvaliteten var er ikke jeg den rette å svare på.
Husker spesielt en gutt som rømte fra tannlegen under selve behandlingen, reiste hjem og nektet videre behandling. Ingen diskusjon, aldri tilbake i skoletannlegens stol.

 Denne  pensjonerte tannlegen reiste 35 år senere med en  ferge jeg var skipsfører ombord i. Han var uheldig og fallt på dekket, og en av matrosene lo av ham. Jeg ville vite hva som var så morsom med at en gammel mann faller på dekket. Jo da han der har pint meg alt for mye var svaret. Det var den gamle skoletannlegen i Brattvåg.