Det var på den tid da det var så mange talere som reiste rundt på landsbygda for å omvende folk til gud. Det var veltalende personer med karisma, og som var så tiltalende på den tiden.
På slike vekkelsemøter ble det mye snakk om at det kunne være for sent hvis man ikke omvende seg til gud der og da. Det ble truet med helvetet, den evige pine, og det var mange som ikke hadde nerver til å stå imot dette hardkjøret.
En slik tordentaler hadde nylig besøkt øya og holdt mange møter på bedehuset. Mange ble omvendt, og noen fikk i tillegg psykiske forstyrrelser av truslene. Etter intens møtevirksomhet så var det endelig helg, men da var det gudstjeneste i kirka på søndag. Fremmøtet var som ventet på den tid full sal og galleri.
En av dem som hadde vært på disse bønnemøtene var også i kirka den søndagen. Det hadde trolig blitt vel mye bønn og fokusering på helvetet, den evige pine og han som skal komme tilbake og "dømme levande og daude".
Han var blitt noe i ubalanse etter dette hardkjøret på bedehuset.
Det var fullsatt sal, og presten var i full gang med prekenen. Idet han fullførte sin bønn og var kommet til " i jesu navn amen" så var organisten så uheldig å komme bort i den groveste tonen på pipeorgelet. Det spredte seg en grov økende lyd i kirkerommet, og det var da mannen fra bedehuset spratt opp og ropte "No kjem han !".
Stakkars!
SvarSlett