Helvetes Karva Blad nr.2

Dette var den milde typen, og vi røkte ekstra sterk Karvet Blad Nr 2.  

Det begynner å bli lenge siden, men minnene sitter der ennå. Det var sommeren 1956 en sommer som jeg bare ikke kan glemme. Vi guttene hadde såvidt begynt å utforske den store verden, og vi hadde frie tøyler fra våre foreldre til å teste oss selv. Vel det ble mye bading, men Strandafjøra der vi badet var ikke nok for oss som hadde rukket å bli 11 år. Vi hadde mange tøffe utfordringer og barrierer som vi måtte overvinne, og en  av dem var å klatre opp i utkikkstynna på hvalbåtene. Våre foreldre som arbeidet ombord i båtene leet ikke så mye som ett øyelokk for å se da vi drev denne  risikosporten. At det gikk bra uten de store uhellene var bare ren flaks selv om vi var meget erfarne med slik sport. Den gutt som ikke hadde vært oppe i utkikkstynna på samtlige hvalbåter i havna han var en pyse. Alt skulle utprøves, men av og til så måtte en 11 åring møte veggen, og det skulle ikke gå så lang tid til.

Ombord i hvalbåtene var det tobakk, og  mye tobakk. En av guttene" orget" en boks med karvet Blad nr.2.   I dag ville den tobakken blitt klassifisert som ren gift, men dette vidunder stoffet som gamlekarene røkte det skulle prøves. Her måtte vi gå frem litt mer forsiktig, så vi besluttet at det var best å ta turen  til "Lille Helvetet" ett lite dalsøkk på nordsiden av fjellet. Selve "Lille Helvetet" er en hule, som vi lekte i , og det var rimelig sikkert at ingen streifet forbi.
Vi var da 5-6 gutter som skulle utprøve dette vidunderstoffet, og i førstningen gikk alt vel og bra, men vi undervurderte styrken på denne gifta. Vi ble alle syke og forkomne, men verst gikk det utover Kjartan. Han måtte delvis bæres hjem, og det var trolig alvorligere enn vi først trodde. Alt   har sin ende, og vi fikk en lærepenge for livet så vi ble alle enig om:"Helvetes Karva Blad nr.2".
Kjartan som senere ble ordfører i Sogndal ble en ivrig talsmann for å redusere tobakkens skadevirkninger.